Estisk ja til EU

- Estland er vendt tilbake til Europa for å bli, utbasunerte statsminister Juhan Parts etter at et overveldende flertall av befolkningen hadde stemt ja til estisk EU-medlemskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ja-siden fikk til slutt 66,9 prosent av stemmene, mens nei-siden bare fikk 33,1 prosent.

- Jeg kan si at våren er kommet til Estland. Vår uavhengighet er blitt garantert, sa statsminister Parts da resultatet var klart.

Totalt deltok 63 prosent av Estlands 865.000 stemmeberettigede i folkeavstemningen.

Resultatet betyr at Estland blir medlem av EU 1. mai 2004.

Selv om det store ja-flertallet betydde en stor triumf for Estlands statsminister Juhan Parts, var han ikke sen om å be nei-siden om forsoning da resultatet var klart.

- Estland er et demokrati hvor alle meninger finnes, og hvor alle meninger er velkomne. Det har vi også bruk for i fremtiden. Estland har aldri trodd at alt er bra i EU, sa Parts på en pressekonferanse.

Han takket også nordiske toppolitikere for drahjelp i valgkampen. Statsministrene Göran Persson fra Sverige og Anders Fogh Rasmussen fra Danmark, samt den finske presidenten Tarja Halonen, besøkte alle Estland i forkant av avstemningen.

Tysklands statsminister Gerhard Schröder var sent søndag kveld kjapt frempå med å ønske Estland velkommen inn i unionen.

- Med sin klare stemmegivning har esterne grepet en historisk mulighet. Dette viser at det politiske prosjektet som omhandler et felles og utvidet Europa, har støtte i befolkningen, sa Schröder i en uttalelse.

I hovedstaden Tallinn så EU-entusiasmen ut til å lyse om kapp med sola under avstemningen. I sentrum av byen var det vanskelig å finne velgere som sa de var EU-motstandere.

- Jeg stemte ja for at Estland ikke skal havne mellom EU og Russland, sa en ung mann, som trolig ga uttrykk for manges mening.

Ja-tilhengerne mener at et medlemskap i unionen ikke bare vil få fart på økonomien, men også sikre Estlands plass i Europa og beskytte uavhengigheten som landet fikk i 1991.

De sikkerhetspolitiske ja-argumentene har etter hvert fått overtaket over selvstendighetstrang og frykten for høyere priser i EU.

- Jeg ble deportert til Sibir i Sovjet-tiden. Jeg vet at vi ikke klarer oss selv, sier 86 år gamle August Vabar, som avslører at også han har stemt ja.

Ja-siden dominerte de estiske mediene på slutten av valgkampen, men EU-tilhengerne er også blitt kritisert for at de hadde mye større økonomiske ressurser enn sine motstandere. I tillegg til næringslivet har de aller fleste politiske partiene og fagbevegelsen gått inn for at Estland skal bli medlem av EU.

- Jeg har for lenge siden kommet fram til mitt ja. Det er logisk at Estland skal slutte seg til den europeiske sfæren, både kulturelt, økonomisk og sikkerhetsmessig, sa president Arnold Rüütel da han avga sin stemme.

EU-motstanderne har betegnet Rüütel en forræder, og mener Estlands selvstendighet er blitt solgt til EU, på samme måten som da landet i 1940 ble underlagt Sovjetunionen.

Estland er det nest siste av åtte sentral- og østeuropeiske land som holder folkeavstemning om EU-medlemskap. De tidligere kommuniststatene er invitert inn i unionen fra mai neste år.

Det siste landet, Latvia, skal holde sin avstemning neste uke. Ifølge analytikere vil et estisk ja trolig få fart på ja-siden i Latvia, der det til nå har vært et jevnt løp.

Slovenia, Ungarn, Litauen, Slovakia, Polen, Tsjekkia og Malta har allerede vedtatt å gå inn i EU.

(NTB-Ritzau- Reuters)