Et alvorlig nederlag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Ingen kjenner det eksakte omfanget, men ulike anslag beveger seg mellom 20 og 40 milliarder kroner. De siste åra har denne type lovbrudd fått stor politisk oppmerksomhet fra både storting og regjering. Politikere fra alle partier har lagt trykk bak saken og i 2004 la regjeringen fram en treårig handlingsplan for bekjempelse av økonomisk

kriminalitet. Nå foreligger fasit for all denne

politiske vilje, og resultatet kunne knapt vært

verre. En undersøkelse foretatt av Riksrevisjonen viser at innsatsen er svekket, ikke styrket.

Kontrollene er færre enn før og etatene samordner arbeidet for dårlig.

Dette er dårlig nytt for de ansvarlige, altså justisminister Knut Storberget, finansminister Kristin Halvorsen og de berørte etatene: Politi- og påtalemyndigheten, skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og arbeids- og velferdsetaten (nav). Det er svikt over hele linja. I perioden 2004 – 2007 ble antall bokettersyn foretatt av skatteetaten redusert med 16 prosent. Kontrollen med trygdeutbetalinger er svekket. Tollvesenets kontroll som gjelder avgiftsunndragelser er redusert. Politiet faller gjennom på en rekke punkter, bl.a. økte antall saker som ble henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet fra 14 til 30 prosent. Riksrevisor Jørgen Kosmo påpekte i går at ingen av de kontrollerte etatene maktet å følge opp det de selv hadde sagt de skulle gjøre.

Rapporten fra Riksrevisjonen tyder på et strukturproblem av betydelige dimensjoner. F.eks. er det intet mindre en skandale når Tollvesenet i Oslo og Akershus ikke oversender noen saker til politiet for påtalemessig oppfølging fordi de regner med at sakene uansett blir henlagt. Mye tyder på at en rekke reformer i statlige etater har vært for dårlig planlagt og gjennomført. Verst er situasjonen i politiet. Når ressursene øker og resultatene faller, er det noe alvorlig i veien med virksomheten.