Et annet Europa

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Da lederne for EUs 25 land før helga ble enige om en grunnlov, oppdaget de også at de våknet opp i et nytt Europa. Etter en dramatisk politisk helg likner prosjektet EU mer på et Nasjonenes Europa enn et Europas forente stater. Det fransk-tyske integrasjonsprosjektet - som alltid har vært motoren i EUs arbeid - er satt tilbake. EUs utvidelse fra 15 til 25 land i mai er i ferd med å vise at det «nye» EU blir mer forskjellig fra det «gamle» EU enn de fleste hadde forestilt seg.

Mest overrasket skal Frankrikes president Jacques Chirac ha blitt. Før og under den avgjørende middagen fredag så han seg rundt bordet, og oppdaget at han ikke hadde støtte. Han hadde verken støtte for å angripe Storbritannias statsminister Tony Blair for hans krav om unntak fra viktig integrasjonspolitikk, eller for å presse gjennom valget av Belgias statsminister Guy Verhofstadt som ny president i EU-kommisjonen.

Den fransk-tyske magien virket ikke lenger. Verken pisk eller gulrot hjalp. Mange av de nye medlemslandene er mer enige med Storbritannia enn med Frankrike og Tyskland og de fleste land i det «gamle» EU om tempoet i integrasjonen. Dessuten - og kanskje mest nedslående for Chirac - skjønte ikke de nye stats- og regjeringssjefene et ord av hva han sa, uten gjennom tolk. Det «nye» EU er nemlig overveiende engelskspråklig.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.