Et annet stykke Norge

Det er ikke tvil om hvem som er lederen: På første rad sitter David Toska og smiler til de andre tiltalte. Ikke alle gjengjelder smilet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): Fotlenkene tynger ikke Toska, der han ankommer den provisoriske rettssalen på Forus. En rettssal som kan minne om et krigstribunal av utseende. 13 mann står tiltalt, og medregnet forsvarerkorpset sitter over 30 personer på tiltalebenken. Toska kaster hyppig på panneluggen, svinger lett på stolen og nikker med innforståtte smil til de medtiltalte.

-  Jeg erkjenner straffskyld, sier Toska til dommeren.

Ser ut som BI-professor

Kjell Alrich Schumann har igjen forandret seg. Han kommer inn i rettssalen, og han likner, som vanlig, ikke på seg selv. Håret, brillene og klærne gjør at han ser mer ut som en BI-professor enn hovedtiltalt i norgeshistoriens største rettssak.

-  Alrik, sier han. Han retter på dommer Bjørnestad som uttaler mellomnavnet feil. Maska er stram, innbitt og litt trist. Han vender seg helst bort fra publikum og presse, drikker mye vann, og studerer, enten bevisene som framlegges på lerretet, eller skjermen på forsvarerens bærbare PC. Er det forsvarsstrategien han pugger?

-  Ikke straffskyld, svarer Schumann.Han snakker ikke med sine medtiltalte, og han gjengjelder ikke smilet til Toska. Ikke hilser han heller. Men han svarer journalistene som spør.

-  Jeg gleder meg til å forklare meg.

Nervøs Thendrup

Noen rader bak, Johnny Thendrup. Rørleggeren og tobarnsfaren har erkjent deltakelse i ranet.

-  Jeg er litt nervøs, sier Johnny Thendrup til Dagbladet. Han er oppmerksom. Sitter stille i stolen. Han forteller om da han var i avhør.

-  Det var en lettelse å forklare seg. Jeg har slått meg til ro nå, sier han og smiler. Politiet vil ikke la ham snakke mer. Med fotlenker forsøker han å gå, med en slags verdighet, mot pausecellene bak tiltaltbenken.

Til høyre har Ridvan Halimi fått øyekontakt med sin mor. Han vinker. Hun sender ham et slengkyss. Han sender et slengkyss tilbake. De ser ut til å være de eneste foreldrene som har møtt opp. I lunsjen går moren og faren opp til tiltalebenken. Halimi er nesten ved foreldrene, da tre politimenn stanser ham. De diskuterer.

-  Det må være greit å si hei, sier Halimi, og smiler oppgitt. De utveksler noen setninger på kosovoalbansk, før Halimi må gå. Moren setter seg og stirrer sårt opp mot sin sønn.

-  Behandlet som dyr

Lars-Erik Andersen legger en pris under leppa. Han bruker forsvareren sin pc til å sjekke hvilke bilder de ulike mediene har lagt ut på sine internett-sider. Og han ser ut til å være fornøyd med resultatet. Han smiler, hever øyenbrynene og ser ut som klassens gladgutt på tredje rad. Etter noen timer begynner han å gjespe, og gnir hender og ansikt.

-  Det har vært en slitsom dag. Etter å ha sittet isolert, er det en stor overgang å komme ut her. Jeg ser fram til å få forklart meg.

-  Hvordan er det å gå med fotlenke?-  Det er ikke noe særlig. Jeg kan ikke anbefale det, sier Andersen tørt.

-  Jeg har ikke noe med dette ranet å gjøre. Jeg var i Oslo da det skjedde. Jeg stiller meg helt uforstående til tiltalen.

Nå smiler han, og snakker til alle mikrofonene og skriveblokkene.

-  Det er et helvete med den isolasjonen vi har nå. Vi blir behandlet som dyr. Det skal bli godt å komme seg ut igjen. Jeg fatter ikke at jeg kan sitte så lenge for noe jeg ikke har gjort.

Brydd Pettersen

Dan Pettersen ser brydd ut. Han smiler ikke, snakker ikke med forsvarerne og hilser ikke på de medtiltalte. De hilser heller ikke på ham. Han har ikke øyekontakt med noen av de andre tiltalte, med unntak av Sandnes-mannen som sitter bak ham. Han snur seg og smiler, og forsøker å få til en samtale. Men det tillater ikke sorenskriver Bjørnestad. Pettersen har snakket i avhør, og han har også snakket om andre. Det er ikke vanlig i denne gjengen.

-  Viaregåane, svarer Pettersen når han blir spurt om utdanning. Han snakker Stavanger-dialekt. Det er heller ikke vanlig i denne gjengen.

Leser om seg selv

Schumann tar brillene av og gnir seg i øynene. Nå ser han sliten ut. Forsvarerne har satt pc-en foran ham. Hva er det han leser? Nå ser vi det, nrk.no. Schumann leser intervjuet han nettopp har gitt. Han leser den fortløpende internett-dekningen av sin egen rettssak i samme sekund som aktor legger fram rekken av DNA-bevis mot ham.

Og tre rader bak sitter Lars-Erik Andersen og leser nett-intervjuet med seg selv, hvor han erklærer seg ikke skyldig.