Et år med terror

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Ved årsskiftet kan vi sørgelig nok slå fast at nedkjempingen av Taliban og noen av al-Qaidas celler i Afghanistan ikke stanset terroren i verden. På flere områder er den trappet opp. I går ble tre amerikanske leger skutt ned og drept på et misjonssykehus i Jemen. Antallet ofre for bilbomben i Groznyj nærmer seg hundre. En væpnet palestiner ble skutt ned og drept av israelske soldater da han tok seg gjennom sikkerhetsgjerdet rundt Gaza.
  • Dette er bare hendelser fra de siste døgnene. I året som gikk er det sprengt bomber på Bali, tatt gisler i Moskva og sprengt bilbombe i Mombasa. Hele infrastrukturen på Vestbredden og i Gaza er knust. Igjen er dette bare et tragisk, tilfeldig utvalg. Frykten for terrorhandlinger griper stadig sterkere tak i oss. I Storbritannia får politi og militære styrker myndighet til å stenge av byer som er angrepet med biologiske våpen, slik at borgere på flukt ikke skal kunne spre smitte. FBI jager fem personer med arabiske navn som har krysset grensa mellom Canada og USA.
  • Noe av det som har rammet uskyldige sivile og spredd lammende frykt, kan tilskrives terrornettverket al-Qaida. Andre angrep har ingen slik forbindelse. Men Osama bin Laden, som det nå er bekreftet fortsatt lever, er et eksempel på hvor forgjeves terrorbekjempelse og jakt på terrorister er dersom den bare foregår som et militært felttog, uansett hvor utradisjonelt det blir ført.
  • Terrorisme er en kriminell virksomhet, men dens røtter og årsaker er svært ofte politiske. Finner partene de politiske løsningene, forsvinner også terroren. FNs generalsekretær Kofi Annan har dessverre talt for døve ører i Washington når han etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001 har holdt fram fattigdomsbekjempelse og internasjonalt samarbeid som de sterkeste og beste våpen mot terror. Bush-regjeringen har erklært krig - utradisjonell krig, men like fullt krig - mot terrorismen og stater som hjelper dem. Det har vist seg å være i alle fall utilstrekkelig, trolig er det også et blindspor.