- Et av de verste menneskene i verden

Radovan Karadzic (63) må svare for de mest alvorlige krigsforbrytelsene i Europa siden Nazi-Tyskland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - I mine øyne var han verre enn tidligere president Slobodan Milosevic. Et av de verste menneskene i verden, Europas Osama bin Laden, er endelig blitt tatt.

Ordene tilhører tidligere fredsmekler i Bosnia, Richard Holbrooke. Han er en av mange som er lykkelige over at den tidligere lederen for den bosniaserbiske republikken, Radovan Karadzic (63), nå er tatt etter å ha vært på rømmen i 13 år.

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia anslår at totalt 102 622 mennesker ble utradert i krigen i Bosnia.

72 000 av disse var muslimer og kroater, ifølge domstolen. 30 700 var serbere. 

- Stor dag

- Dette er en stor dag for de mange ofrene som har ventet i over et tiår på at han skulle bli tatt, sier Serge Brammertz, sjefanklager ved Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY), ifølge CNN.

Nå skal den 63-årige politikeren, psykiateren og dikteren framstilles for domstolen, som har hatt god tid på å forberede tiltalen. Han levnes ikke mye ære:

Serberlederen må blant annet svare for en rekke anklager om folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, i en tiltale som Europa ikke har sett maken til siden rettsoppgjøret etter annen verdenskrig.

- Et av de verste menneskene i verden

Domstolen mener den pompøse 63-åringen personlig bærer en stor andel av ansvaret for den blodige krigen i Bosnia-Hercegovina (1992-95), som tok livet av hundretusenvis av sivile og militære, drev millioner på flukt og la landet i ruiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etnisk rensing

Ikke siden annen verdenskrig hadde verden sett konsentrasjonsleirer på europeisk grunn. Men der var de - fulle av avmagrede og underernærte fanger av muslimsk og kroatisk opprinnelse.

Over store deler av landet ble ikke-serbiske kvinner voldtatt, hus brent og folk drevet på flukt i det som var et målrettet program for etnisk rensing fra Karadzic og hans meningsfeller, blant dem Jugoslavias president Slobodan Milosevic.

Drømmen var et Stor-Serbia bestående av Serbia, Montenegro og de serbiske delene av Bosnia-Hercegovina og Kroatia.

Mye av rettssaken mot Karadzic, som trolig vil kunne starte innen et halvt års tid, vil dreie seg om den grusomme massakren i Srebrenica, der over 8000 mannlige innbyggere i den muslimske enklaven ble slaktet ned av bosniaserbiske og serbiske styrker i juli 1995.

400 nederlandske fredsbevarende FN-soldater kunne lite gjøre for å forhindre at Karadzics styrker inntok byen, plukket ut alle menn i stridsdyktig alder og massakrerte dem, og fordrev resten av innbyggerne.

Anslaget mot Srebrenica hadde som uttalt mål å «terrorisere og demoralisere den bosniske muslimske og kroatiske befolkningen».

Andre punkter retten vil dvele ved, er den langvarige bombingen av og snikskytingen i Sarajevo, som kostet flere tusen livet, samt at bosniaserberne brukte 284 FN-soldater som menneskelige skjold i mai og juni 1995.

Gikk under jorda

Ikke før Nato bombet bosniaserbernes stillinger i august samme år, med den påfølgende Dayton-avtalen, tok drepingen slutt. Men etter det forsvant Karadzic og er ikke blitt offentlig sett siden. Siden har han levd i skjul, hele tida med krigsforbryterdomstolens etterlysning hengende over seg.

Mye tyder på at han mesteparten av tida har oppholdt seg i Serbia, med de serbiske myndighetenes viten og vilje. Mange tror også at pågripelsen av ham nå er taktisk spill fra serberne:

Etter at vestvendte Boris Tadic vant valget i mai, ser mange serbere EU-medlemskap som et reelt alternativ. Men minst to alvorlige hindringer har ligget i veien: Kosovo-konflikten og at Karadzic og hans hærsjef Ratko Mladic har gått fri.

Mens serbiske myndigheter fortsatt står steilt på at Kosovo er en uatskillelig del av Serbia, vil pågripelsen av Karadzic trolig gjøre sitt for å gjøre EU vesentlig mer medgjørlige i medlemskapssamtalene.

Dette signaliserer enda et skritt på vei fra den nasjonalistiske linja som var undertrykt under Tito-perioden (under den kalde krigen), men som blomstret opp ved kommunismens fall og Jugoslavias oppløsning på begynnelsen av 90-tallet, og kastet den tidligere så sterke føderasjonen inn i krig og fordervelse.

- Skam

- Det er en skam at Karadzic ikke er blitt tatt før, sier CNNs utenrikssjef Christiane Armanpour til sin egen kanal, og sikter til at det ikke er blitt gjennomført noe helhjertet forsøk på å bringe ham inn før nå - på tross av at Nato på et tidspunkt hadde en styrke på 60 000 stående i Bosnia.

- Det internasjonale samfunnet var mer opptatt av å stabilisere landet enn å risikere uro ved å arrestere ham, sier Armanpour.

Nå er det bare Mladic igjen av de hovedettersøkte som går fri etter Bosnia-krigen. At han ikke er pågrepet, vil være en torn i øyet på domstolen, som mislyktes i å dømme Slobodan Milosevic da han døde i fengsel i 2006, under en rettssak som tilsynelatende var rotete og dårlig forberedt.

Denne gangen er de vesentlig bedre forberedt; tiltalen mot Karadzic var i hovedsak utformet allerede i 1995, og tiltaltes alder og helsetilstand tilsier at sjansene for en endelig dom denne gangen er vesentlig større.

Fra før har domstolen en rekke av de bosniaserbiske generalene i sin varetekt, og saken mot dem vil ventelig komme opp samtidig med Karadzics.

Samtidig er det flere serbere som fortsatt anser ekspresidenten og hans medløpere som krigshelter og foregangsmenn.

- Det som skjer nå, er høyforræderi, før i tida satte man folk i fengsel for slikt, sier en serber CNN har intervjuet, og sikter til at Karadzic er blitt arrestert av serbiske politifolk.

Karadzic vil nå etter alt å dømme bli overført fra Beograd til Haag, der han blir sittende under forberedelsen og gjennomføringen av saken mot ham.

BY UNDER BELEIRING: Sarajevo-innbyggere løper for livet mens de blir beskutt av en serbisk snikskytter under den langvarige beleiringen av den bosniske hovedstaden. Anslagsvis 12 000 ble drept og 50 000 ble skadd i løpet av beleiringen, som varte fra april 1992 til februar 1996.
GROTESK: Bildet, fra april 1996, viser levningene av et av ofrene fra Srebrenica-massakren, funnet i ei massegrav.
JUBEL: Bosniere feirer i Sarajevos gater etter nyheten om Karadzics arrestasjon. Flere serbiske nasjonalister ble imidlertid arrestert under voldelige opptøyer i Beograd.
BOSNIA AUGUST 1992: Bildene fra konsentrasjonsleiren Omarska i Nord-Bosnia sjokkerte TV-seere i 1992. Flere tusen muslimske fanger ble torturert i leiren, og hundrevis døde som følge av vold eller sult.
MINNER FRA ET FOLKEMORD: Etterforskere fra Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) lemper lik etter lik fra ei massegrav i nærheten av Tuzla.
VÅPENBRØDRE: Bosniaserbernes leder Radovan Karadzic (t.h.) med sin hærsjef Ratko Mladic. Nå er bare Mladic på frifot.