Et blodbad til siste slutt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er vanskelig å fatte hva den 25 år lange og

blodige borgerkrigen i Sri Lanka har kostet landet, deriblant mer en 70|000 menneskeliv. Nå ser den ut til å gå mot en blodig slutt. Tamil-Tigrene vil bli «fullstendig nedkjempet om få dager», uttalte s

eierssikkert president Mahinda Rajapaksa i går, på nasjonaldagen for landet. Den singalesiske nasjonalisten Rajapaksa har da klart det ingen av hans

forgjengere gjorde, nemlig å vinne militært over

de antatt «uovervinnelige» tamilske opprørerne.

For Tigrene ser krigen ut til å være tapt. Kvartetten som leder Giverlandskonferansen for Sri Lanka, EU, USA, Japan og Norge, har på verdenssamfunnets vegne bedt opprørerne legge ned våpnene, et brått diplomatisk skifte fra å forsøke å gjenoppta fredsforhandlinger. Partene fikk flere ganger hjelp utenfra til å stanse blodsutgytelsene, som den indiske

fredsstyrken fra 1987 til 1990 og de norskledede fredsforhandlingene etter 2000, men de valgte

krigen framfor et politisk forlik.

Storbritannia og USA oppfordret i går til

midlertidig våpenhvile for å hjelpe de tusenvis av sivile som er fanget i kryssild. Men Rajapaksa

stanser ikke sine styrker så nært målet. Det beste Tigrene kunne gjøre nå er å legge ned våpnene mot visse garantier, men de er ikke kjent for å overgi seg og bærer kapsler med blåsyre rundt halsen.

Omverdenen kan tilsynelatende bare se på det s

om blir et blodbad til siste slutt.

Men etter krigen, blir det fred? Å forsone landets innbyggere, tre firedeler singalesere og en femdel tamiler, blir vanskelig og langvarig. Det er med rå makt Rajapaksa samler landet. Og det er med

rå makt han har svart den politiske opposisjonen. Det blir derfor omverdenens ansvar å presse fram respekt for menneskerettigheter, demokrati

og rettsstat, og å sikre det tamilske mindretallet

likeverd med det singalesiske flertallet.