Et blodig sirkus

Kampen mot globaliseringen har fått sitt første offer. En ung mann er død. Kan dette blodige sirkuset fortsette?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GENOVA (Dagbladet): G8-møtet i Genova ble en fiasko. Den største fallitten er selvsagt en ung gutts død. I en sivilisert verden skyter man ikke unge demonstranter to ganger i hodet med skarpt. Den regelen må gjelde selv om demonstrantene slett ikke alltid opptrer - skal vi tørre å si det - sivilisert. Den andre fallitten er politisk. For den politiske uenigheten mellom USA og resten av verden ble ikke bare forsterket i Genova. Den nådde språklige høyder, som da Frankrikes president Jacques Chirac på vegne av mange slo fast at det ikke finnes noe alternativ til Kyoto-avtalen, og dermed sa rett ut at det kategoriske amerikanske nei er irrasjonelt, blottet for fornuft, rett og slett idioti.

GENOVA BLE VALGT med omhu da det var Italias tur til å arrangere G8-møte. Byen er bygd opp på handel, og konkurrerte på 1500-tallet med Venezia og Pisa om å kontrollere verdenshandelen - intet mindre. For det var i de italienske bystatene den gryende kapitalismen startet. Det ser man av de rike handelshusene, palassene og kirkene i sentrum av denne vakre byen. Og kan vi ikke i etterpåklokskapens klare lys rett og slett si at det var her - i Genova - den gryende globaliseringen begynte? For det er mer. Det var i disse gater den unge Christofer Columbus ble født og vokste opp. Og vi kan vel i dager som disse rett og slett kalle Columbus verdens mest kjente globalist? Han hadde i hvert fall mot til å ta sjansen på at kloden var rund, og seile den andre veien, den ingen hadde seilt før ham. Motet var en ting, men begrunnelsen var like fullt kommersiell, et ord vi fortsatt kjenner igjen. Så får vi heller gi demonstrantene rett i at Columbus' bidrag til globaliseringen nok ikke var til det beste for de folkene den rammet.

LA OSS LIKEVEL VÅGE en påstand. Den spede globaliseringen som engang begynte her, vil ikke stanse her i Genova. Det som kanskje vil bli forandret etter Genova, er de pompøse rammene rundt toppmøter som dette. Her flys verdens toppledere inn i hver sin jet. Store deler av byen er avstengt for at sikkerheten skal være på topp, og ikke et minutt av dignitærenes dyrebare tid skal gå til spille. Hele byen snus på hodet etter denne superelitens forgodtbefinnende. Det er et demokratisk underskudd som demonstreres, og som irriterer vanlige mennesker som helst vil leve sine liv uforstyrret og i fred for celebriteter som de likevel ikke ser snurten av. At både marxister, anarkister, miljøvernere og fagforeninger gjør sitt ytterste for både å fremme sin sak og utnytte dette demokratiske underskuddet, er både legitimt og positivt. For krefter skal slåss om ideer i et levende demokrati, og som Frankrikes president Jacques Chirac oppsummerte: «Det er ingen demonstrasjon som trekker 100000- 150000 mennesker som ikke har et fornuftig utgangspunkt.» For se, de hører jo, der de sitter, lukket inne i maktas absolutte sirkel.

DET ER INGEN TVIL om at møter som G8-møtene og EU-toppmøtene har sin politiske verdi. Det at de politiske toppene møter hverandre ansikt til ansikt, at de blir kjent, betyr at det er lettere å inngå helt nødvendige kompromisser. Møtet her i Genova er et dårlig eksempel fordi George W. Bush ser ut til å ha bestemt seg for å spille rollen som en reaksjonær yppersteprest som ikke bryr seg om resten av verden. Men la oss inntil videre betrakte ham som en parentes, og erkjenne at prinsippet om at verdensledere bør møtes for å snekre politiske kompromisser fortsatt gjelder.

MEN G8-MØTET I GENOVA viste mer. Det viste at det finnes ei levende europeisk venstreside som vil bekjempe både kapitalisme, globalisme og ytterliggående vold begått av såkalte venstregrupper. Lørdagens store demonstrasjon, da voksne mennesker i titusener strømmet ut i gatene dagen etter at en ung mann var skutt av politiet, og krevde en markering uten vold, var et mektig manifest. Demonstrantene fryktet det ville bli mer vold, men de isolerte de svartkledde ekstremistene ved sitt blotte, men massive nærvær. Så la da det være lærdommen av dette toppmøtet som ble historisk på grunn av en ung manns død.