ENGASJERT: Inga Marte Thorkildsen på statsrådskontoret, der hun nå må svare for innblanding i politiarbeid Søndre Buskerud. Foto: Jacques Hvistendahl
ENGASJERT: Inga Marte Thorkildsen på statsrådskontoret, der hun nå må svare for innblanding i politiarbeid Søndre Buskerud. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Et brennende hjerte

Det er forskjell på å være et godt menneske og en god politiker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da statsminister Jens Stoltenberg på Slottsplassen for noen uker siden ønsket Inga Marte Thorkildsen velkommen til regjeringen, la han stor vekt på hennes brennende hjerte for de svakeste blant oss: barna.

Den ferske barne- og likestillingsministeren har et brennende engasjement for både likestilling og utsatte barn. Derfor ringte Thorkildsen til politiet, da hun ble i tvil om barnevernet hadde gjort en god nok jobb i en bestemt sak i høst. Hun presenterte seg som stortingsrepresentant og ba politiet gjøre om sitt vedtak. Slikt gjør et godt menneske. Politikere bør helst være både gode og engasjerte. Men også mer prinsipielle enn Thorkildsen har vært i denne saken.

Vår statsmakt er delt i en lovgivende, en utøvende og en dømmende myndighet. Thorkildsen har tydeligvis fått med seg at det er kutyme at statsråder ikke griper inn i enkeltsaker. Uttalelsene om at hun ikke kunne tilgitt seg selv om hun ikke grep inn, tyder på at hun ikke har forstått hvorfor. Når Thorkildsen ringer etterforskeren direkte og presenterer seg som stortingsrepresentant, kan det lett oppfattes som et utlibørlig press. Hun var del av den lovgivende forsamling, som skriver lovene som ligger til grunn for behandlingen av slike saker. Derfor er det brudd på god norsk statsskikk når stortingsrepresentanter går inn i enkeltsaker på denne måten. 

Det er lett å forstå hvorfor Inga Marte Thorkildsen blir engasjert i saker som den Dagbladet omtaler i dag. Metodene som politi, barnevern og påtalemyndighetene har for å finne ut av hva som egentlig har skjedd er ikke gode nok. Barnehuset, som Inga Marte Thorkildsen i denne saken har argumentert for som rette forhørssted for barnet, er et viktig steg i riktig retning. Der finnes spesialkompetanse på å snakke med barn i vanskelige situasjoner. Thorkildsens engasjement i opprettelsen av barnehusene er et av de beste eksemplene på hva hun kan og bør gjøre som politiker; nye tiltak som retter opp eksisterende problemer. I motsetning til å ettergå hvert utfall og hver sak. Hvis hun vil engasjere seg i enkeltsaker på denne måten, vil hun ikke få tid til noe annet.

Inga Marte Thorkildsen har nå makt til å gjøre systemet bedre. Den bør hun bruke mer prinsipielt enn i denne saken.