Et dyrt budskap

Haukeland-direktør Egil H. Haugland og hans kolleger ved regionsykhusene hadde lagt ansiktene i alvorlige folder og tatt med hver sin pasient, hver sin overlege og hver sin økonomisjef til møtet med riksmediene i Oslo i går. Målet var intet mindre enn å få Stortinget til å bevilge 570 millioner kroner mer til de fire sykhusene neste år, og å få politisk gjennomslag for at moderne sykhusdift må og skal være kostbart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På første rad satt pasient Jostein Nyland fra Helgeland som hadde fått et nytt, smertefritt liv etter at Regionsykehuset i Trondheim hadde operert inn en ryggmargstimulator under huden på ham. Prislapp på stimulatoren: 90 000 kroner. I videooverføring fra operasjonsstua i Tromsø møtte vi hjertelege Pål Tande, klar til å operere inn hjertestarter på en pasient som ellers risikerer å dø av hjertestans. Prislapp på starteren: 2751000 kroner. Refusjonsats fra staten: 13 862 kroner.

  • - Jeg har aldri vært i nærheten av en så alvorlig situasjon på de 16 årene jeg har vært sykehusdirektør, sa Egil H. Haugland da han åpnet forestillingen. Med det måtte han mene at aldri har det vært så vanskelig å få budsjettene til å gå opp og vaktlistene fylt. For pasientenes situasjon er jo lysere enn noen gang. Aldri før har sykehusene så godt kurert sykdom, lindret smerte og forlenget liv hos så mange.
  • Og her er vi ved poenget og kanskje viktigste årsak til at et samlet korps regionsykehusdirektører er på tiggerferd i Oslo. Stadig utvikles nye medisiner og nye medisinske metoder. Men de er kostbare. Ikke som pris for et spart liv eller et menneskes redning fra daglige smerter, men som poster på et sykehusbudsjett underlagt byråkratenes regnestykker, basert på gårsdagens medisinske teknikk og finansministerens økonomiske rammer.
  • Direktørene oppnår nok langt på vei sitt kortsiktige mål med Oslo-turen. Mindre enn to timer etter pressekonferansen deres var lederen for Stortingets sosialkomite, John Alvheim, frampå: Fremskrittspartiet vil foreslå en direkte bevilgning til sykehusene under Stortingets sluttbehandling av statsbudsjettet, stor nok til at underskuddene blir dekket. Og omtrent slik vil det gå, nå eller ved revidert nasjonalbudsjett til våren. For hvilket politisk flertall våger å stemme ned et forslag om ekstrabevilgning til sykehus når direktørenes prognose er 41ø000 færre pasienter behandlet og 38 sengeposter nedlagt, dersom ekstrabevilgningen ikke kommer?
  • Dagfinn Høybråten har fått lite kjeft, ja knapt vært politisk omstridt som helseminister. Nå er han i ferd med å få en kraftig ripe i lakken. Når regionsykehusene som behandler 25 prosent av landets pasienter går med mange hundre millioner kroner i underskudd, er det en provokasjonen når Høybråten svarer, slik han gjorde i går, at slike delegasjoner pleier å komme på denne tiden av året og at sykehusene må organisere virksomheten sin bedre. Rett nok kan sykehusene effektivisere, men det er ikke mulig å legge om arbeidsformene i en fei og finne sparetiltak for mange hundre millioner kroner, uten at det går ut over pasientene.
  • Bondeviks helseminister bør være ærlig nok til å innrømme at situasjonen ved regionsykehusene i det minste et stykke på vei er en konsekvens av at hans regjerings og det sittende Stortingets prioriteringer. Eldreomsorgen og psykiatrien får nå sitt løft, det er ikke satset tilsvarende på å holde aktiviteten ved de somatiske sykehusene oppe.
  • I sin kjerne er det en politisk brannfakkel sykehusdirektørene presenterte på sin Oslo-tur i går. De ber om at legene skal få bruke tilgjengelig diagnostikk og behandling på sine pasienter, og de vil ha penger fra staten for hva denne behandlingen koster. Det høres selvfølgelig ut, men er det ikke. I dag er ny og dyr medisinsk teknologi og dyre medisiner rasjoneringsvare. Skal det ikke lenger være slik, må en større del av statens penger gå til sykehusdrift, og sykehusene vil få en kostnadsutvikling som ikke lar seg kontrollere av Finansdepartementet.