Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et farlig skisma

Krigen i Libanon kan føre til økt splittelse mellom sjia- og sunnimuslimer. Det vil gjøre Midtøsten enda mer utrygg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«FOR OSS ER Hassan Nasrallahs parti et parti med sjiamuslimsk ideologi. Derfor er Nasrallah vår fiende på linje med jøder og kristne.»Denne kraftsalven mot den sjiamuslimske Hizbollah-militsen ble avfyrt fra en nettside med bånd til terrornettverket al-Qaida forleden. Uttalelsen føyer seg inn i et mønster. Hizbollah, som kjemper mot Israel i Sør-Libanon, har ingen støtte blant Osama bin Laden og hans folk. Truslene fra al-Qaidas nestkommanderende Ayman al-Zawahiri sist onsdag om nye terroraksjoner som svar på Israels krigføring i Gaza og i Libanon, må mer ses på som et påskudd til å angripe Vesten enn en støtte til Hizbollah-krigerne. Etter å ha vært tause om Libanonkrigen i to uker, var det heller ikke unaturlig at al-Qaida hadde behov for å minne om sin eksistens.Hvorfor står ikke al-Qaidia sammen med Hizbollah, når de to gruppene har en felles fiende i Israel?

AL-QAIDA-NETTVERKET ER sunnimuslimsk, Hizbollah er en sjiamuslimsk organisasjon. Men det forklarer ikke alt. Osama bin Laden og en rekke av hans tilhengere bekjenner seg til den konservative, puritanske og tradisjonstro wahabitt-retningen innen sunni-islam. Wahabittene hadde sitt utspring på Den arabiske halvøy på 1700-tallet og gjorde seg allerede den gang beryktet for nedslakting av sjiamuslimer, blant annet i det nåværende Sør-Irak. Forholdet mellom militante wahabitter og sjiamuslimene er ikke blitt bedre siden den gang.

MEDLEMMENE av de palestinske islamistbevegelsene Hamas og Islamsk hellig krig er også sunnimuslimer, men ikke wahabitter. Det forklarer at de kan samarbeide med Hizbollah. Men vi ser altså en splittelse i den verdensomspennende militante islamistiske bevegelsen som ikke engang hatet til Israel kan gjøre noe med. Det må være en trøst for politikerne både i USA og andre land som er engasjert i krigen mot terrorisme.Det som ikke er så bra, er at Libanon-krigen kan føre til økt hat mellom vanlige sjia- og sunnimuslimer. Det kan bringe Midtøsten inn i enda flere konflikter i tida som kommer.

SJIA- OG sunnimuslimene levde stort sett side om side i Irak under diktatoren Saddam Hussein. Etter USAs såkalte frigjøring av landet, befinner sjiaene og sunniene seg i en borgerkrigsliknende tilstand. Dette har også smittet over på andre land, ikke minst på grunn av den pågående Libanon-krigen.Regimene i de såkalte moderate landene i Midtøsten anført av Egypt, Jordan, Saudi-Arabia og Kuwait, er sunnimuslimske. Saudi-Arabia og Kuwait har en sjiamuslimsk minoritet, og de konservative kongedømmene der er livredde for at denne minoriteten skal la seg oppildne av Hizbollahs relative suksess i kampen mot israelerne. Men også land med minimal sjiamuslimsk befolkning, som Egypt og Jordan, frykter Hizbollah-smitte blant sine undersåtter. For på den sunnimuslimske grasrota er Israel hovedfienden og Hizbollah frihetskjempere, sjiaer eller ikke.

DERSOM HIZBOLLAH overlever den israelske krigsmaskinen, frykter mange sunniarabiske land en sjiamuslimsk akse som strekker seg fra Iran og Irak, gjennom Syria til Libanon, der sjiaene utgjør 40 prosent av befolkningen. Flertallet av syrerne er sunnimuslimer, men det sittende al-Assad-regimet er alawitter, en sidegren av islam som av mange muslimer blir sett på som kjettersk. Det er mangel på andre venner og felles interesser i Libanon som først og fremst har brakt syrerne i armene på presteskapet i Teheran, og en slik allianse er ikke nødvendigvis evigvarende. Men den framstår som truende, også for USA og andre vestlige land.

MANGE observatører har den siste tida pekt på at USA ønsker en koalisjon av vennligsinnede sunnistater mot den sjiamuslimske oppblomstringen. Problemet for amerikanerne er bare at de er helt avhengige av sjiaene i Irak, som utgjør 60 prosent av landets befolkning. Det er Iran og Hizbollah USA vil nøytralisere, men strekker amerikanerne denne strikken for langt, kan det få alvorlige konsekvenser i et Irak, der man allerede ser en økende sjiaskepsis til USA.Om ikke Midtøsten har problemer nok fra før av, ville det være en katastrofe hvis fiendskapet mellom de to hovedretningene i islam slår ut i full blomst i regionen.