Et flertall, takk

Det beste ved årets budsjettforlik mellom regjeringen og sentrumspartiene er at Stortingets nye ordning for behandling av budsjettet overlevde og virker etter hensikten. Den tvinger fram et flertall for en synlig økonomisk politikk. Kanskje vil denne erfaringen gjennom fire budsjettår og ett regjeringsskifte bidra til at det dannes en flertallsregjering etter valget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av fordelene vil da være at vi får vite hvordan neste års budsjett blir idet det legges fram. Nå er det bare klart at det opprinnelige budsjettforslaget ikke blir vedtatt. Foran årets vanskelige budsjettforhandlinger trodde Carl I. Hagen at Stortinget kom til å gå tilbake til å behandle budsjettet kapittel for kapittel. Hagen har vært motstander av nyordningen siden den ble innført i 1997 fordi den gamle ordningen ga partiene utenfor regjeringen klart større innflytelse. I høst ble både Fremskrittspartiet, Høyre og SV igjen satt helt på sidelinjen.

  • Begge parter i årets budsjettforlik erklærer seg som vinnere. Mesteparten av det som blir sagt om budsjettet slik det var og slik det ble, er politisk skryt. Men skrytet skal også dekke over visse ting, som for eksempel at det nå er Senterpartiet som holder Stoltenbergs regjering ved makten. Etter at regjeringen ga opp det tidligere hellige prinsipp om at momsen bare skulle ha én sats, og godtok halv moms på mat, var det klart at Kjell Magne Bondevik ikke kunne holde sentrum samlet gjennom en regjeringskrise. Men Bondevik sørget for at prisen for fortsatt regjeringsmakt ble skyhøy for Arbeiderpartiet som måtte godta at inntektssiden i regjeringens budsjettforslag ble rasert. Regjeringens opplegg for å bremse økonomien ved å flytte aktivitet fra privat til offentlig sektor, forsvant etter krav fra Venstre. Sentrum får i stedet regjeringen med på å bremse økonomien ved å dra inn kjøpekraft fra folk flest.
  • En av fordelene ved nyordningen for behandling av budsjettet er at sentrum, slik som Arbeiderpartiet i fjor, stiller seg bak hele opplegget. Det forklarer at Kjell Magne Bondevik ennå ikke har falt for fristelsen til å si takk for sist med å beskrive regjeringen Stoltenberg som «enestående svak» etter at han tvangsftret den med en karavane kameler. I stedet skrøt Bondevik av at sentrum tvang fram en «historisk ryddesjau». Over bløtkaka var det bare så vidt han ikke lovet regjeringsskifte etter valget til høsten.
  • Men du må være like sterk i troen som Bondevik for å tro at sentrum da får sjansen til å danne regjering. Den logiske konklusjon i forlengelsen av den nye budsjettordningen er at partiene som stiller seg bak den økonomiske politikken, også administrerer den fra regjeringskontorene. Kjell Magne Bondeviks personlige ambisjoner om å bli statsminister på nytt er en av faktorene som bremser utviklingen i denne retningen. Arbeiderpartiet har åpnet for regjeringssamarbeid slik at det kan bli med i en flertallsregjering. Velgerne ser ut til å gjøre partiet mer spiselig som samarbeidspartner ved å redusere Arbeiderpartiet fra det absolutt største partiet til bare ett av de største.
  • Vi må tro Kjell Magne Bondevik når han sier at han ikke vil sitte i regjering sammen med Fremskrittspartiet. Og det er god politisk logikk når Carl I. Hagen sier at Fremskrittspartiet bare vil støtte en regjering der han får være med. Hagen tror svært offentlig at Bondevik vil forandre standpunkt etter valget når det blir klart at det bare er Fremskrittspartiet og Høyre som kan gjøre ham til statsminister. Det blir interessant å se om Bondevik på nytt og tydelig trekker opp grensen mot regjering med Fremskrittspartiet i valgkampen som nå er i gang.
  • Med Kristelig Folkeparti på drøye tolv prosent i meningsmålingene, Senterpartiet ned mot sperregrensen og Venstre langt under, holdes sentrumsalternativet bare i live ved hjelp av respirator og åndemaning. Den sentrumsregjering med flertall i Stortinget som trer fram av målingene, består av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Den høyreregjering som får flertall, består av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Kjell Magne Bondevik har nøkkelen til begge, men blir bare statsminister i den ene.