Et føderalt Europa?

Den tyske utenriksminister Joschka Fischer sa før sommerferien at han så det som ønskelig at EU utvikles til en føderasjon. Det kan synes radikalt for mange, og det skapte mye hurlumhei i så vel politiske som akademiske kretser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Særlig var reaksjonene fra England negative - og det i en tid da England selv ser ut til å utvikle seg i «føderal» retning. Nå har Wales og Skottland fått selvstyre. Dette oppfattes av mange som et framskritt for folkestyretanken. Spørsmålet er imidlertid om ikke dette prinsippet også vil være den beste måten å sikre territoriale styringsnivåer og deres suverenitet på innenfor en overnasjonal ramme.

Bakgrunnen for dette er at EU det siste tiår har hatt en dramatisk utvikling. Samarbeidet i Europa er utvidet kraftig både i bredden og dybden. Ikke bare omfatter EU nå det aller meste av Vest-Europa, og hele Øst-Europa banker på døren. Samarbeidet i Europa har også utvidet seg i dybden. EU har i dag en avgjørende virkning både på nasjonalstatene og på borgernes liv. Som arbeidstakere og arbeidsgivere, som kunder og klienter, og som brukere av offentlige tjenester, berøres vi alle av EUs tiltak. Levekårene i Europa påvirkes av regionale fond til utsatte områder, av regulering av sosiale, miljø- og helsemessige forhold, og gjennom utvidelsen av rettigheter på EU-nivå. EU har også fått tiltakende reguleringskompetanse innenfor matvareproduksjon, kultur, turisme, immigrasjon, politi- og justissamarbeid, og nå også på det utenrikspolitiske og forsvarspolitiske området.

En stat

EU utfører ikke bare de fleste av funksjonene til en stat, men har også mange av de attributter som en forbinder med nasjonalstaten. Ministerrådet som møtes jevnlig, og EU-parlamentet som velges av borgerne av medlemsstatene, kan oppfattes som lovgivende forsamlinger. Kommisjonen kan sies å tilsvare departementene eller sentralforvaltningen, men har også regjeringsfunksjoner. EUs traktater utvides stadig med et verdigrunnlag, og kan oppfattes som grunnlov. Videre kan Europadomstolen sammenlignes med en høyesterett eller en forfatningsdomstol. EU har sin egen valuta (ØMU) og en Sentralbank med vide fullmakter. (Göran Persson sier at innføringen av ØMU vil føre til at EU blir en føderalstat.) I tillegg kommer Europa-hymnen som nasjonalsang, Europa-flagget og et unionsborgerskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå forbindes jo føderalisme i dagligtalen med overnasjonalitet og en sentralisert stat. Men i realiteten kan de forskjelligste statsformasjoner være føderale. Både Sveits og Canada er jo føderalstater, og det gir ikke akkurat assosiasjoner til en sentralisert stat. Når en kan si at EU trenger å utvikle seg i føderal retning, er det fordi det innebærer et system hvor utøvende og lovgivende makt er delt mellom delstater og sentralregjering. Det innebærer et prinsipp hvor sentralt nivå har avgrenset kompetanse. Føderasjonen gir lavere nivåer - stater eller delstater - en legal rett til selvstyre innenfor gitte spesifiserte områder. Konstitusjonen som bare kan endres om statene samtykker, gir de territoriale styringsnivåene en beskyttelse mot sentralmaktens dominans.

Nasjonal

Problemet med EU er at retten blir skapt på EU-nivå og har direkte effekt på nasjonalt nivå. Den slår ut nasjonal rett når det oppstår kollisjoner. Med den farten integrasjonsprosessen i EU har nå, og med de stadig sterkere overnasjonale trekkene som utvikles, kan en si at det trengs en grunnlov som klarlegger hvilken kompetanse EUs organer har på forskjellige områder. Den trengs ikke bare fordi EU har en lite oversiktlig styringsstruktur og problematiske skiller mellom lovgivende og utøvende makt, men også fordi statene ikke er gitt noen rettssikker posisjon i dette systemet.

Pussig nok kan føderalisme sikre nasjonalstatens framtid i Europa. Føderalisme er av mange slag, men har som fundament å leve med forskjellighet. En føderasjon gir lavere territorielle enheter et juridisk spesifisert kompetanseområde som ingen sentralmakt kan rokke ved gjennom flertallsvedtak. Føderalisme kan være en måte å hindre utviklingen av en virkelig europeisk superstat.

(Tidligere artikler i denneserien om utviklingen i EU sto på denne plassen den 20. og 24. okt.)