Et foregangsland?

I anledning årsdagen for regjeringen Bondeviks fall kommer daværende statsminister Kjell Magne Bondevik med en miljøutfordring til dagens statsminister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det ett år siden Arbeiderpartiet tok makten. De tok makten på en dårlig miljøsak. Da Arbeiderpartiet og Høyre dannet flertall mot forslaget om at forurensningsloven ikke skulle svekkes som miljøpolitisk virkemiddel, kunne ikke sentrum lenger ta ansvar for den politikken som ble ført. Etter ett år er det tid for å se hva Arbeiderpartiet har brukt makten til.

Føre-var-prinsippet har i mange år vært grunnleggende for norsk miljøpolitikk. Det sier egentlig bare noe så enkelt som at vi bør være varsomme. Hvis vi ikke vet konsekvensene av det vi gjør, bør vi la være å gjøre det. Men med den klimapolitikken flertallet på Stortinget fører, går man fra føre-var-prinsippet til håper-det-går-bra-prinsippet.

Arbeiderpartiets forsvar for gasskraftverkene baserer seg på at disse vil føre til lavere totale utslipp. Nærmere undersøkelser har vist at dette er høyst usikkert og i alle fall ikke kan bevises på en slik måte som forurensningsloven krever. Når slike tiltak tillates, er man ikke føre var.

Forvalteransvar

Forvalteransvaret står sentralt i sentrumspartienes miljøpolitikk. Vi skal ikke sette oss ut over de grensene som naturen setter. Vår bruk av naturen skal være bærekraftig slik at jorda også kan gi livsgrunnlag for kommende generasjoner. Vi har et klart ansvar for de som kommer etter oss. Dette ansvaret tar ikke dagens regjering tilstrekkelig på alvor.

Økt temperatur globalt, avskoging, høyere vannstand, overbefolkning, sultkatastrofer, orkaner og andre naturkatastrofer er beskrivende for en utvikling som gjør at vi bør stille oss spørsmålet: Har vi skapt disse problemene? Vi kan ikke si at alle naturkatastrofer er forårsaket av mennesker. Men på bakgrunn av en fare for at vår livsførsel bidrar til disse problemene, bør vi se kritisk på hvordan vi lever. Når det gjelder global oppvarming, er det dokumentert at mye av dette er menneskeskapt.

Foregangsland?

I regjeringserklæringen fra Stoltenberg var det et sentralt element at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken.

Det kan ikke sies at det å gi tillatelse til sterkt forurensende, unødvendige og kanskje ulønnsomme gasskraftverk er særlig framtidsrettet. Man går heller ikke foran i miljøpolitikken når man øker utslippene kraftig i en tid da andre land konsentrerer seg om å redusere sine utslipp.

Miljøpolitikken til Regjeringen ser ut til være mer administrasjon enn styring. Regjeringen synes ikke å ha en klar linje for hvor den vil i miljøpolitikken. Norge er rikt på ressurser og muligheter. Hvorfor bruker vi ikke da våre muligheter, våre ressurser og vår kunnskap til å skape og utvikle en framtidsrettet miljøteknologi i stedet for å bruke store ressurser på å bygge gasskraftverk med teknologi fra forrige århundre?

Ressursene

De miljøpolitiske utfordringene er i stor grad et spørsmål om fordeling av ressurser. Det er ikke enkelt for oss som bor i den vestlige verden å legge om vårt forbruk. Men før vi i det hele tatt begynner, må det eksistere en oppfatning om at det er nødvendig. Først må det legges til grunn at det er overforbruk av viktige ressurser. Dernest må det være et mål å redusere dette overforbruket av hensyn til en mer rettferdig utvikling.

For å synliggjøre vårt overforbruk bør det utarbeides et ressursregnskap basert på tanken om at hver enkelt av oss har rett til en viss andel av jordas ressurser. En omlegging av forbruksmønsteret vil imidlertid kreve mye av oss alle. Kanskje er det derfor Arbeiderpartiet ikke tar tak i disse vanskelige utfordringene.

En effektiv miljøpolitikk krever innsats på tvers av sektorer og på tvers av landegrenser. Derfor kan vi ikke ha en regjering som viser unnfallenhet og manglende evne til å følge opp visjonene sine i viktige miljøspørsmål. Sentrum vil ta ansvar for en mer framtidsrettet miljøpolitikk!