Et forsvar for samfunnsstraff

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  For tre år siden vedtok Stortinget å utvide domstolenes reaksjonsregister med samfunnsstraff. Etter bestemte kriterier, og spesielt når lovbryteren er ung, skal domstolen kunne utmåle straff i et antall timer pliktarbeid for fellesskapet som alternativ til soning i fengsel. I den første tida etter at lovvedtakene var gjort, ble samfunnsstraff bare svært sjelden utmålt av domstolene. Dommerne holdt seg til sitt gamle register av reaksjonsformer, og da først og fremst fengsel.
  •  Men reaksjonsformen har i det stille hatt et gjennombrudd. Stortingets intensjon om å spare særlig unge lovbrytere for deres første opphold i fengsel, er blitt fulgt opp. Stortingsflertallets begrensning var at forbrytelsen måtte ha en strafferamme på under seks år i fengsel for at samfunnsstraff kan bli vurdert.
  •  Nokså forutsigelig kommer reaksjonen straks enkeltsaker kan framstilles som urettferdige mot offeret og lempelige i forhold til forbrytelsen. For eksempel i enkelte ranssaker. Eller i voldtektssaker. I forhold til slike grove forbrytelser er det lett å forstå at både ofre og andre reagerer mot noe som oppfattes å være en mild reaksjon. Men kritikken følger et velkjent mønster. Kritikerne, som er imot selve grunntanken bak samfunnsstraffen, generaliserer ut fra enkeltsakene for å stille selve reaksjonsformen i miskreditt. Valgkamper er ned gjennom tidene blitt bygd og vunnet på slike forvridde framstillinger.
  •  Domstolene er i likhet med alle andre virksomheter som drives av mennesker, ikke feilfrie. Men svake eller uriktige avgjørelser i enkeltsaker er ikke et argument mot ordningen med samfunnsstraff. Tenkningen bak denne reaksjonsformen er et vellykket forsøk på å forebygge at samfunnets reaksjon på et lovbrudd får som direkte konsekvens at den dømte ungdommen havner på forbryterskole i fengselet og blir til et mye større kriminalitetsproblem når hun eller han på nytt slipper ut. Det er en sjanse til å gjøre opp for seg. Det er altså også kriminalitetsforebyggende, noe som dessverre enkelte nekter å innse siden de vurderer straff etter en hevn-målestokk.