Et forsvar i fred

I Sverige krangler forsvarsministeren med øverstkommanderende så busta og milliardene fyker fra jagerfly og brigader over til innsats i helse- og omsorgsvesenet. De militære lederne er ikke imot et bedre helsevesen, men de er svært uenige i at «deres» milliarder er ledige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Debatten om tilpasning av militærvesenet til freden etter den kalde krigen er i gang også her i landet. Vi fikk en nokså uryddig forsmak under budsjettbehandlingen i fjor høst. Regjeringen kuttet og skjøv på poster i forsvarsbudsjettet, til sammen oppunder en milliard kroner. Det fikk forsvarssjefen til å true med å starte planleggingen av et nytt forsvarskonsept. Han slapp å gjøre alvor av trusselen siden Fremskrittspartiet og Høyre instruerte regjeringen til å putte forsvarsmidlene tilbake inn i budsjettet. Dette gledet forsvarsministeren som dermed slapp mer krangel med sin militære fagsjef. Men bare foreløpig.

  • Milliardflyttingen i det svenske budsjettet er et direkte resultat av at den militære trusselen mot Sverige er blitt mindre. Men betyr ikke det at også Norge er mindre truet enn før? Og hvilke konsekvenser skal det få? Det er besluttet at Norge skal bygge nye fregatter til en kostnad på rundt 12 milliarder kroner. I går sendte Forsvarsdepartementet ut anbudsinnbydelse på innkjøp av 20 nye jagerfly i løpet av det kommende tiåret, til ytterligere milliarder, men med forbehold om Stortingets godkjennelse. I Sverige ble nylig noen bestilte jagerfly avbestilt.
  • Situasjonen er selvsagt ikke direkte sammenliknbar over Kjølen mellom NATO-landet Norge og nesten-NATO-landet Sverige, men for begge nasjonene var trusselen en invasjon fra øst. I alle år siden den andre verdenskrigen har Norge planlagt og drevet et invasjonsforsvar beregnet på å møte denne trusselen.
  • På et seminar i Den norske Atlanterhavskomiteen forleden ble det foreslått å sette strek over begrepet «invasjonsforsvar» og alt det innebærer, for å få bedre oversikt over forsvarets nye oppgaver i tida etter den kalde krigen. Det ser ut til at Forsvarets talsmenn ikke vil hevde at Norge trenger det samme invasjonsforsvar etter at Sovjet forsvant og Russland er i dyptgripende krise, men akkurat som i Sverige vil man likevel slåss for alle milliardene, de nye fregattene og de nye flyene.
  • Hovedargumentet er blant annet at Norges behov for forsvar bestemmes av geografi, altså den strategiske plasseringen og ressursene som finnes her, og ikke av et midlertidig tilbakeslag i Russland. Pussig nok havner disse ekspertene i seng med profesjonelle russiske optimister som tidligere KGB-sjef, nå statsminister, Jevgenij Primakov og hans krets. Disse hevder at Russland snart vil være tilbake som en stor makt på alle områder, inkludert det militære.
  • Dessuten slår Forsvarets talsmenn fast, med en viss rett, at Forsvaret har vært underfinansiert gjennom de siste tjue åra. Minst. Forsvarskommisjonene og Stortinget har alltid bygd på at framtidige storting skal bevilge mer enn det sittende, og det slår jo ikke til. Dermed blir det ingen milliarder til overs, tvert imot, siden den teknologiske utviklingen er uhyggelig rask og uhyggelig kostnadsdrivende.
  • Men så hevder ikke-militære eksperter at kravene til Forsvaret etter den kalde krigen er nye og helt annerledes. Forsvar dreier seg ikke lenger like mye om forsvar for staten og territoriet, men i økende grad om forsvar for internasjonale regler og systemer. De militære styrkene til en liten befolkning på et stort, ressursrikt område som Norges, må trenes og utstyres for innsats i fredsopprettende og fredsbevarende operasjoner både i nærområdene og lenger vekk der striden ikke bare gjelder land, men også verdier. Slike oppgaver har dagens norske militære hittil enten sett på som aktiviteter i tillegg til invasjonsforsvaret, eller som andres ansvar. Nå stilles spørsmålet om ikke dette blir minst en likestilt hovedoppgave slik at framtidas forsvar blir fleksibelt og brukbart til innsats både hjemme og ute.

Dragkampen kan for alvor begynne.