Et forsvar i strid

Situasjonen i det norske forsvaret akkurat nå er ganske kritisk på mange frontavsnitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN NORSKE MARINE

skal ligge til kai ut året for å spare penger. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold og forsvarssjef Sigurd Frisvold må begge møte til ekstraordinær høring i Stortinget. Statsråden møter på mandag. I vanlig stil kaller forsvarsministeren det for «tøvete» at marinens landligge svekker norsk sikkerhet og føyer til at det er forsvarssjefens ansvar å styre pengene i driften av Forsvaret. Lederen i Stortingets forsvarskomité, Marit Nybakk, som i de store tingene har samarbeidet nært med forsvarsministeren, sier at landligget og budsjettoverskridelsene er i strid med budsjettforutsetningene.

DET ER I HVERT FALL

ikke ro i Forsvaret under Krohn Devolds bestyrelse. For å begynne med den underliggende årsaken: Selv om Forsvaret får 29,5 milliarder kroner i året, er det betydelig underfinansiert. Den tidligere lederen for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, tok ganske dramatisk sin hatt og gikk i protest mot den bevisste underfinansieringen da de gjeldende finansieringsplanene ble lagt fram. Han har fått rett.

Forsvarssjef Sigurd Frisvold har i sin periode valgt å samarbeide med departementet også der han etter mange offiserers mening burde ha markert forsvarssjefens faglige uavhengighet og protestert.

Nå ser det ut til at Frisvold vil markere forsvarssjefens militærfaglige plattform. Det knytter seg en viss spenning til hans redegjørelse for komiteen, særlig etter at forsvarsministeren helt glassklart har gitt ham ansvar og skyld for den siste budsjettkrisen som fører til skipenes landligge.

I SOMMER

er en pågående maktkamp mellom forsvarssjefen og departementet kommet til overflaten. Krohn Devold og hennes rådgivere med ekspedisjonssjef Sverre Disen som også er general, i spissen, har systematisk vingeklippet forsvarssjefen og redusert både embetets betydning og dets stab mens departementets stab og innflytelse er økt. I enden av den pågående utviklingen kan man se for seg et forsvar enten helt uten forsvarssjef, eller et rent seremonielt embete uten operativ makt.

Alle de involverte og stridende partene hevder at budsjettsprekken skyldes at nedbemanningsprosessen i Forsvaret går for sakte, er for dyr og preges av rot. Før ferien uttalte forsvarssjefen at prosessen var i rimelig rute med en langsiktig kostnad på 3 milliarder kroner fordelt over mange år inn i framtida, og en reduksjon på 3000 stillinger av måltallet på 5000 innen 2005.

NÆRMERE UNDERSØKELSER

av disse tallene viste at de i beste fall var diskutable, og mest sannsynlig så optimistiske at de snarere var helt gale. Utviklingen etter sommeren har bekreftet det siste. Forsvaret inviterte tidligere i år eksterne personalfirmaer til å levere anbud på å yte bistand i nedbemanningen i Forsvaret. I anbudspapirene til denne prosessen oppgis det ganske andre tall for status i nedbemanningsprosessen enn de forsvarssjefen kom med før ferien.

Etter at Stortingets forsvarskomité nokså overraskende fjernet stillingsvernet for offiserer i Forsvaret, ser det ut til at hele denne prosessen som har flere elementer det kan stilles spørsmål ved, er gått i stå. Verken departementet eller forsvarssjefens stab har klart å levere sine direktiver for det videre arbeidet.

SITUASJONEN

i det norske forsvaret akkurat nå er ganske kritisk på mange frontavsnitt. Det er et gapende misforhold mellom drift og budsjett. Valget av hovedretning der kapasiteten for internasjonale operasjoner bygges opp og kapasiteten for forsvar av eget territorium, særlig i de strategisk viktig nordområdene, bygges ned, er omstridt. Det er nok å nevne innsatsen i Irak. Den norske hæren bygges ned fra et landforsvar til en liten avdeling av US Marine Corps samtidig som behovet for norsk suverenitetshevdelse i nordområdene øker dramatisk i takt med dette områdets geopolitiske betydning som energileverandør.

Debatten om dette avfeier forsvarsministeren på samme vis som hun avfeier at det har noen som helst betydning for landets sikkerhet at marinen ligger i land i stedet for å seile så lenge Kystvakten er på havet.

Men det lar seg ikke skjule lenger at Forsvaret på hennes vakt er havnet i en serie dype kriser og indre strid.