Et fransk varsku

PARIS (Dagbladet): Frankrike er ikke det eneste landet i Europa med en sterk ekstrem høyrefløy, men foreløpig det eneste der de moderate høyrepartiene har kastet seg i løvens gap gjennom lokale valgallianser. Det har utløst et politisk jordskjelv og redusert de tradisjonelle høyrepartiene til beleirede fort, tomme for ammunisjon. Situasjonen er alvorlig, og burde virke som en advarsel for andre land, også Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Faren er å betrakte Nasjonal Front som et hvilket som helst annet politisk parti. Jeg vil ikke at Fronten skal drive Frankrike ut av kurs.» Katia, 48, var en av de mange demonstrantene i Paris lørdag. De aksepterer ikke at fem moderate høyrepolitikere lot seg velge til regionpresidenter med stemmene til Nasjonal Front, etter å ha tatt med flere av Frontens valgløfter i sine programmer. Det betydde slutten på et tabu. Med ett ble de tradisjonelle høyrepartiene Frontens leder Jean-Marie Le Pens gisler. Frankrikes tilstand føltes så alvorlig at president Jacques Chirac grep inn, fordømte alliansene og stemplet Nasjonal Front som rasistisk og fremmedfiendtlig. Han vil nå modernisere det politiske livet i Frankrike. Det er på høy tid.

  • Med dette får den ytterste høyrefløyen i Europa en ny grobunn. Ytre høyre har allerede slått rot i Norge, Danmark, Italia, Russland, Østerrike, Belgia og Kroatia, selv om få partier er så ekstreme som Nasjonal Front. De vil da heller ikke ha noe med Fronten å gjøre, bortsett fra Vlaams Blok i Belgia. Ytre høyre i Europa, religiøst eller ikke religiøst, ekstremt eller mer stuerent, oppnår mellom 7 og 25 % av stemmene.
  • De tradisjonelle høyrepartiene er mange steder klemt mellom et ekspanderende sentrum og et aggressivt radikalt høyre som har fått lov til å gro fritt siden 1945. Den nye ublu franske alliansen er et varsku. Og Nasjonal Front lar seg ikke stanse der. Partiet vil sluke resten av høyresida og hele den 5. republikken. Nasjonal Front ønsker at en ytre høyrestyrke kan vokse opp rundt den og bli det eneste alternativet til venstresida.
  • Mange må dele skylda for at det er blitt slik. Frangois Mitterrand slapp Nasjonal Front inn i Nasjonalforsamlingen ved å innføre forholdstallsvalg i 1986, og venstresida utnytter fremdeles Nasjonal Front som skremsel og for å splitte høyresida. Jacques Chirac svekket høyresida ved å oppløse Nasjonalforsamlingen i 1997. Både høyre og venstre har latt Le Pen vinne en ideologisk seier og spinner på spørsmål som utrygghet, innvandring, nasjonalitet og nasjon. Nasjonal Front-bystyret i Vitrolles i Sør-Frankrike ville nylig innføre konstantstøtte til franske barn. Det samme ville en viss Jacques Chirac da han var ordfører i Paris.
  • De tradisjonelle politiske partiene har ikke klart å få med seg de middels eller dårlig stilte velgerne, eller klart å overbevise dem om at EU og Euro vil bedre deres framtid. Nasjonal Fronts velgere er arbeidsledige, arbeidere, håndverkere, pensjonister og misfornøyde generelt. 15 prosent av franskmennene som stemmer på Fronten vil betale mindre skatt, ha økt sikkerhet, unngå at fremmedarbeidere tar jobbene deres og innføre en nasjonal preferanse for «franskmennene først». De foretrekker trekkspill framfor algerisk rai-musikk, og beaujolais framfor Coca-Cola. De er, som Chirac sier, gjerne rasister og fremmedfiendtlige. Det vil ta tid å få dem på rett kjøl igjen.
  • Både Chirac og statsminister Lionel Jospin vil forsøke. Begge ser nødvendigheten av politiske reformer. De kunne enes om en ny og bedre likestilling i den politiske representasjonen. Det ville fornye hele den politiske klassen. En ny valglov er også på trappene, samt en begrensning av politiske mandater.
  • Men de sosiale problemene veier for øyeblikket tyngre enn de politiske. De største problemene er arbeidsledigheten og utryggheten. Mange føler også at den franske identiteten er truet. Le Pens gift om at Frankrike er offer for et internasjonalt komplott, har gjort stor skade. En de Gaulle eller Mitterrand kunne kanskje ha funnet motgiften.Chirac har neppe samme medisinske ferdigheter.