PROVOSERT: Administrerende direktør Ahmed Bozgil i Hero Norge AS, den største private driftsoperatøren av asylmottak, har latt seg provosere av Norsk Folkehjelp. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
PROVOSERT: Administrerende direktør Ahmed Bozgil i Hero Norge AS, den største private driftsoperatøren av asylmottak, har latt seg provosere av Norsk Folkehjelp. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

- Et fullstendig vrengebilde av virkeligheten

Private driftsoperatør av asylmottak tar til motmæle mot Norsk Folkehjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg syns det er helt utrolig at generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, som er et oppgående menneske i så mange andre sammenhenger, har sagt dette. Norsk Folkehjelp må takke seg selv for den posisjonen de har i mottaksmarkedet og ikke skylde på andre!  

Kraftsalven smeller fra administrerende direktør Ahmed Bozgil i Hero Norge AS, som er Norges største private driftsoperatør av asylmottak.

Han reagerer kraftig på generalsekretærens forklaring på den rødgrønne privatiseringen av asylmottakene, som Dagbladet omtalte på mandag.

Nå er nær 80 prosent av alle asylmottak drevet av private, kommersielle aktører. Og privatiseringen har skutt fart under de rødgrønne - stikk i strid med regjeringens uttalte politikk om en tredeling mellom private, offentlige og ideelle aktører.

- Helt på randen - Vi er helt på smerteterskelen, enkelt og greit. Det kan ikke være meningen at ideelle organisasjoner skal subsidiere norsk asylpolitikk, sa Tørres til Dagbladet i mandagens avis.  

Hun mener frivillige aktiviteter, språkopplæring og lokalt inkluderingsarbeid ikke verdsettes i stor nok grad i  anbudsrundene. De private driftsoperatørene priser derfor ut de ideelle og offentlige på lønns- og pensjonskostnader, ifølge Tørres. 

- Våre ansatte har et tariffestet lønnsnivå og pensjonsrettigheter. Det taper vi på i konkurransen mot de private, som har lavere kostnader på arbeidskraften sin. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fullstending feil Uttalelsene får Hero-sjefen til å se rødt. Hero Norge har også tariff og pensjonsordninger «helt på høyde med vanlige norske bedrifter», forsikrer Bozgil. 

- Det er jo lovpålagt med pensjonsforsikring og jeg antar derfor at alle andre i markedet  har denne kostnaden, sier han, og fortsetter: 

- Tørres gir et fullstendig vrengebilde av virkeligheten. Norsk Folkehjelp har ikke tapt terreng på grunn av konkurranse. Helt siden 2005 har det foregått en massiv oppbygging av behovet for mottaksplasser i Norge. Etterspørselen har vært mye større enn tilbudet. Dermed ikke vært noen reell konkurranse i mottaksmarkedet, sier han. 

I den grad det har vært konkurranse, har den utspilt seg på boligmarkedet og i form av organisasjonsbygging, forteller Bozgil.

- Vi har bygget oss opp som en robust organisasjon med betydelig kompetanse, det er slik vi har vunnet fram. Det syns jeg Norsk Folkehjelp burde ha respekt for. De bør gå i seg selv og se hva de kan gjøre bedre, framfor å skylde på oss private, sier han.

- Og vi har også tapt konkurranser mot Norsk Folkehjelp på pris, der vi i utgangspunktet hadde lagt oss på et relativt lav prisnivå. Man må ikke glemme at drift av asylmottak er en viktig inntektskilde for Norsk Folkehjelps øvrige aktivitet. De driver ikke i null, de bare tar ut utbytte på andre måter enn oss, legger han til.  

- Alle opptatt av kvalitet De private driftsoperatørene har også et  stort engasjement i forhold til frivillige arbeid, ifølge Hero-sjefen.

- Så det dette er ikke et konkurransefortrinn for noen av aktørene, men et supplement og viktig element i mottakenes lokalsamfunnsarbeid.

SMERTETERSKEL NÅDD: Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp. sier de er nødt til å trekke seg ut av mottaksdrift dersom ikke regjeringen tar grep om anbudspolitikken. Foto: Norsk Folkehjelp..
SMERTETERSKEL NÅDD: Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp. sier de er nødt til å trekke seg ut av mottaksdrift dersom ikke regjeringen tar grep om anbudspolitikken. Foto: Norsk Folkehjelp.. Vis mer

Daglig leder Per Erik Lykstad i Norsk Mottaksdrift AS er helt enig:

- Dette driver vi alle med, også vi private! Hva er det som får Liv Tørres til å tro at det kun er Norsk Folkehjelp som arbeider med dette? Vi sitter sammen med de fleste aktørene, inkludert Norsk Folkehjelp, i en sammenslutning kalt driftsoperatørforum. Her jobbes det målrettet for å bedre kvaliteten på mottaksdriften i Norge. Mitt definitive inntrykk er at alle medlemmene, offentlige, frivillige og private, er genuint opptatt av at systemet skal inneha kvalitet, og at asylsøkere ved norske asylmottak skal ha et verdig og kvalitativt opphold i Norge. Det er derfor med undring at jeg nesten årlig ser at Norsk Folkehjelp påberoper seg å være «best i klassen», sier han.   

Millionbedrift I fjor hadde Hero Norge driftsinntekter på omlag 419 millioner kroner, og et resultat på rundt 15,3 millioner. 14,7 millioner ble tatt ut i utbytte, samme sum som de to foregående årene.  

AUF har gitt moderpartiet krass kritikk for at asylpolitikken har blitt «big business» på regjeringssjef Jens Stoltenbergs (Ap) vakt. 

Bozgil og Lykstad mener imidlertid det er helt greit å tjene penger på asyl. 

- Vi er opptatt av balansere utbyttet med tilbudet vi gir våre beboere. Det er stor risiko knyttet til drift av asylmottak, markedet svinger veldig. Så jeg syns det er helt ok å ta ut et anstendig utbytte. Det er også viktig å sikre trygge økonomiske rammer på sikt. Men: Det er viktig å understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som bestemmer kvalitetskravene. Vi oppfyller dem, og vel så det. Jeg inviterer hvem som helst til å se på de årlige tilsynsrapportene fra våre mottak, sier Bozgil.

- Jeg antar at det faller mange tungt for brystet at noen faktisk tjener penger på å drive asylmottak. Og ja, det har vært svært god butikk for mange. Men de private er faktisk helt nødvendige for at staten Norge skal kunne ivareta sine internasjonale forpliktelser. Hadde ikke vi kunne snudd oss fort rundt for å etablere mottak ved større asylankomster, hadde ikke asylsøkerne hatt et botilbud, sier Lykstad.