Et godt grunnlag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre, KrF og Venstre la i går fram 61 krav som utgangspunkt for et klimaforlik med regjeringen. De krever en kraftig skjerping av klimapolitikken i forhold til klimameldingen regjeringen har lagt fram. Regjeringens ambisjonsnivå er å redusere klimagassutslippene slik at de ikke er større i 2020 enn hva de var i 1990. Høyre, KrF og Venstre er betydelig mer ambisiøse. De krever at utslippene i 2020 blir nærmere 30 prosent lavere enn i 1990. For å oppnå dette foreslår de en rekke tiltak, bl.a. økt forskningsinnsats, kraftig forbedring av rammevilkårene for ny fornybar energi, elektrifiseringstiltak for oljeinstallasjonene på sokkelen og økt satsing på kollektivtrafikk. I tillegg går de inn for at Norge skal være klimanøytralt allerede i 2020, og ikke vente til 2050 slik regjeringen legger opp til. De foreslår dessuten at det settes av tre milliarder kroner årlig til tiltak for å bevare regnskogen.

De tre partiene understreker at de setter mye inn på å oppnå et forlik og at ingen av kravene derfor er absolutte. Partiene mener Norge må være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og at vi bl.a. må redusere egne utslipp kraftig hvis vi skal ha troverdighet som pådriver internasjonalt. Men tiltakene framstår som mer industrielle enn pekefinger-moralske. Det er verdt å registrere at de verken går inn for redusert oljeutvinning eller konkrete tiltak som rushtidsavgift.

Miljøorganisasjonene reagerer samstemmig positivt. Og SVs saksordfører for klimameldingen, Inga Marte Thorkildsen, har utvilsomt fått den drahjelp fra opposisjonen som hun ba om i Dagbladet i går. Når vi dessuten vet at det er sterke røster i Sp som ivrer for en mer ambisiøs klimapolitikk, er det nå opp til Ap å vise at partiet ikke havner i bakleksa som klimasinke sammen med Frp. De tre opposisjonspartiene har lagt et godt grunnlag for en klimapolitikk Norge kan være bekjent av.