Støtter kanadisk alkoholgrep:

- Et godt råd å gi

Lege Wasim Zahid mener de kanadiske anbefalingene om maks to alkoholenheter i uka høres fornuftig ut.

ALKOHOLANBEFALING: Wasim Zahid er positiv til at norske helsemyndigheter innfører anbefalinger om antall alkoholenheter nordmenn bør innta. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
ALKOHOLANBEFALING: Wasim Zahid er positiv til at norske helsemyndigheter innfører anbefalinger om antall alkoholenheter nordmenn bør innta. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kanadiske helsemyndigheter har i en ny rapport anbefalt kanadiere å kutte ned på alkoholforbruket sitt til maks to enheter i uka - og ideelt sett kutte ut alkohol helt.

Norge er et av de eneste landene som ikke har konkrete anbefalinger om antall alkoholenheter nordmenn bør holde seg under.

Avdelingsleder ved Helsedirektoratet Øyvind Giæver sier imidlertid til Dagbladet at det er en diskusjon om man skal innføre slike anbefalinger også her til lands.

Fornuftig

Lege og hjertespesialist Wasim Zahid synes de kanadiske anbefalingene virker fornuftige.

- Bruk av alkohol medfører over tid helserisiko, med økt risiko for både kreft og hjertesykdom. På befolkningsnivå virker dette som et godt råd å gi, slik de kanadiske helsemyndighetene nå anbefaler, sier Zahid til Dagbladet.

Både kanadiske helsemyndigheter og Helsedirektoratet i Norge peker på at alkoholinntak øker risikoen for hjerte- og karproblematikk, kreft og leverskader.

- Det er ikke sånn at litt alkohol er bra for hjertehelsa?

- Nei, det stemmer ikke, svarer Zahid, og fortsetter:

- Det har alltid vært en diskusjon om hva som regnes som et trygt forbruk og når risikoen øker. Tidligere har man sagt at inntil 10-12 alkoholenheter i uka regnes som trygt. Det virker fornuftig å oppfordre folk til å begrense inntaket, sier han til Dagbladet.

DETTE HJELPER: Det er influensasesong og mange er syke. Her er noen tips til hva som funker og det som rett og slett er en myte. Video: Storyblocks/Dagbladet TV. Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

Uheldig effekt

Seniorforsker og professor I Folkehelseinstituttet, Jørgen Gustav Bramnes, forteller at det er flere grunner til at man ikke har satt en slik grense i Norge foreløpig.

- Grensen i seg selv er svært forskjellig fra land til land, noe som i seg selv illustrerer dilemmaet man står overfor om man skal sette en slik grense, sier Bramnes.

PROFESSOR: Jørgen Gustav Bramnes ved Folkehelseinstituttet. Foto: Privat
PROFESSOR: Jørgen Gustav Bramnes ved Folkehelseinstituttet. Foto: Privat Vis mer

Han forteller overfor Dagbladet at han har sett land med grenser på alt fra 8 gram alkohol til 40 gram alkohol, men at de nye retningslinjene fra Canada er de strengeste han har sett til nå.

- For det andre kan slike grenser ha en uheldig effekt. Man gir inntrykk av at det under den grensen ikke er noe farlig, og at det er farlig hvis man er over. Den tar ikke høyde for at det er stor forskjell på folk og hvor stor risiko man er villig til å ta.

Professoren legger til at ethvert bruk over null gir økt risiko, men at vi mennesker hele tida er villige til å ta risiko i det daglige liv.

- Den tredje grunnen er at folk har en tendens til å bruke helseinformasjonen feil. Folk som vil drikke sier at de «i hvert fall kan drikke det», og man når ikke de i risikogruppa, sier Bramnes.

- Godtar risikoen

- Minst 200 sykdommer har økt risiko forbundet med alkoholinntak, men høyt inntak gir høyere risiko, sier Bramnes.

Han tror en av grunnene til at det ikke blir snakket like mye om er at folk er opptatte av å snakke ned risiko ved daglig oppførsel og bagatelliserer de negative konsekvensene av valgene vi tar.

I tillegg tror han alkoholindustrien har jobbet med å bygge opp under et skille mellom skadelig og ikke-skadelig alkoholforbruk.

- Det er nå i ferd med å endre seg etter at WHO har uttalt at vi ikke skal begrense skadelig alkoholforbruk, men alkoholforbruk generelt.

Likevel trekker Bramnes fram at det er andre faktorer enn helse man også skal ta hensyn til i livet.

- De aller fleste av oss, i mange av livets områder, aksepterer en viss form for risiko. Det er til å regne med at noen vil godta noe risiko ved alkoholbruk, sier han.

Det er tidligere vist en J-kurve i risiko ved alkoholbruk i befolkningsstudier. Altså at ingen alkoholbruk gir noe økt risiko, mye alkoholbruk gir kraftig økning i helserisikoen, men lavest risiko hadde de som drakk litt alkohol.

Doktor Zahid forklarer dette med at mange andre forhold som forklarer dette – det er ikke alkohol som gjør at hjertet blir «sprekere».

- Dette er en assosiasjon, men betyr ikke at alkoholen har noe med saken å gjøre. De som drikker litt, er gjerne mennesker med høy utdanning, som har høy inntekt, er flinke til å trene, leser bøker og er interessert i kultur og har gode sosiale relasjoner. De gjør mange andre ting som kan forklare at de har god helse.

- Likeledes er de som ikke drikker i det hele tatt, gjerne mennesker med kronisk sykdom, eller de som er eks-alkoholikere, sier Wasim Zahid.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer