NESØYA (Dagbladet): Langs en avsides vei på Nesøya i Asker oppsto Norges kanskje mest kjente nabokrangel.
Et uthus ble i april 2014 delt på midten, fra gulv til tak.
Når Dagbladet oppsøker det tidligere så fredfulle nabolaget ni år seinere, står det halve uthuset der ennå, ruvende i det bratte terrenget.
Dokumentene viser at de som bor her, har vært mer enn ti ganger i retten.
- Det har gått ut over helsa for hele familien. Vi er blitt syke av det, sier Wencke Waage i en kommentar til Dagbladet.
I mars kom en endelig avgjørelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Likevel er ikke saken løst, og klagemulighetene kan være enda flere, får Dagbladet opplyst.
Dette er historien om en nabostrid som aldri lar seg stoppe. Og om hvordan staten Norge tilrettelegger for det.

Rev gjerde, drivhus og mur
Det var i april 2014 at ekteparet Wencke og Roger Waage kom hjem fra ferie til oppkjørselen full av journalister.
Naboen, investoren Arne Vigeland, hadde fått uthuset deres kappet i to. I retten forklarte han siden at han mente deler av uthuset sto inne på hans tomt.
Vigeland hadde hyret inn håndverkere med motorsag via et entreprenørfirma til jobben.
Også Waages gjerde og et drivhus, samt muren til en tredje nabo og flere trær og busker ble fjernet, ifølge tiltalen.
Det ble starten på en mange års krangel om 898 kvadratmeter skogsterreng.
Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Vigeland og hans tidligere advokater via telefon, SMS, e-post og brev, men ikke fått svar.
Kuppet en grusvei
I årene etter fulgte klagerunde på klagerunde, for det meste initiert av Vigeland.
To år før han fikk uthuset delt i to, hadde Vigeland kjøpt opp grusveien like ved. Kommunen hadde pålagt ham å oppgradere denne veien da han bygget på huset. Naboene ble med og betalte for oppgraderingen.
Vigeland meldte seg for å forhandle om å kjøpe opp veitomta på vegne av naboene. De signerte kontrakt om dette samarbeidet, viser sakens dokumenter.
Likevel kjøpte han veitomta til seg selv.

Mobbe-alarm: - Eksplosjon
Han hevdet at uthuset sto inne på tomta med grusveien han nå eide.
Vigeland mente uthuset var skjemmende og at det kunne falle ned på veien som barna hans brukte. Han har forklart at han prøvde å komme med konstruktive forslag og inviterte naboene til dialog.
Naboene mente på sin side at alt var i orden og i tråd med bruksretten de hadde.
Sak på sak
Ekteparet med det nå halve uthuset anmeldte Vigeland.
Familien Waage har vitnet i rettssaker et titall ganger.
Waage fikk medhold i at de hadde bruksrett på halvdelen, selv om den sto halvveis inne på Vigelands eiendom.
Vigeland tapte stadig nye saker han satte i gang. I 2017 ble han dømt til 120 dagers fengsel for skadeverk, der 60 dager ble gjort betinget.

Ifølge tingretten sa Vigeland at han ikke ville fjernet det halve uthuset og de andre objektene om han visste at naboen hadde bruksrett. Han holdt likevel naboene ansvarlig og bestridte at han hadde begått grovt skadeverk.
– Det er ikke kuttet i to deler. Det er tatt ned plank for plank. Byggematerialene er fjernet. De er levert pent stablet til eier, sa Vigeland i Asker og Bærum tingrett i 2017.
Han ble også dømt til å betale erstatning til Waage og en annen nabo, samt forsikringsutgifter og saksomkostninger.
Vigeland anket til lagmannsretten og Høyesterett, men begge ble avvist. Istedenfor fikk han skjerpet straff.

Uthuset holdes oppe av stropper fordi også bæreveggen ble fjernet i 2014.

Det halve taket gir dårlig beskyttelse til sløydbenken og de rustne sagene som fortsatt lagres der.
Postkasser og søppelspann
Men saken var ikke over ved fengselstraff.
Vigeland klaget selv naboene inn til kommunen på en rekke saker, blant annet på at de hadde satt opp postkassestativ og søppelspann han mente var ulovlig.
Han prøvde å sette opp et gjerde tvers gjennom det ødelagte uthuset.
Det ble også en lang sak da han nektet postbilen og renovasjonsbilen å kjøre inn til en nabo via veien sin, ifølge saksdokumenter.

Spionsjef: - Kommende slag blir avgjørende
Historien stopper heller ikke her.
En ekspropiasjonssak har siden gått, der naboene ønsker å dele veien igjen for å eie egen oppkjørsel og parkeringsplass. Det har også Vigeland satt seg imot.
Derfor står det halve uthuset fortsatt intakt. Det skal endelig fjernes når oppmålingen er i havn.
Fortsatt mulig å klage
I slutten av mars kom juridisk avdeling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken med avgjørelsen på den siste klagen.
Arealet skal fordeles på de tre eiendommene, slik Asker kommune tidligere har bestemt.
Men Statsforvalteren kan ikke utelukke at det ikke fins flere klagemuligheter for Vigeland.
- Statsforvalteren kan ikke utelukke at andre instanser som Sivilombudet kan komme inn i bildet, eller at Statsforvalterens vedtak kan prøves gjennom sivilt søksmål i retten, sier seniorrådgiver Marius Vamnes i juridisk avdeling i Statsforvalteren i Oslo og Akershus, til Dagbladet.
Han har foreløpig ikke mottatt noen reaksjoner på vedtaket.

Raser: - Lovbrudd
Krever endring
Dagbladet har spurt Waage og Vigeland om hvordan de opplever at saken har tatt nesten ti år.
- Systemet er rart, svarer Wencke Waage, som bor på tomta med det halve uthuset.
Hun mener det trengs en grense for hvor mange runder man kan gå med en sak.
- Man kan klage om og om igjen på det samme til forskjellige instanser. Ett eller annet sted bør de kunne stoppe ankemulighetene, sier Waage.
Ble syke
- Vi har mistet mye tid som skulle vært brukt på barnebarn, familie, venner og hyggelige ting, sier Waage.
Hun forteller at de er blitt syke av konflikten.
- Det har vært utrolig stressende, sier hun.
- Har du vurdert å flytte?
- Mange har spurt om det, men jeg har bodd her siden jeg var sju år. Dette er hjemme.