Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et hav av brødre

Fiskeriminister Svein Ludvigsen måtte trekke seg fra sitt medlemskap i Frimurerlosjen. Hva så? Det var ikke ministerens dømmekraft og prinsipper som fikk ham til å kutte formelle bånd til broderskapet. Det var ytre press og faren for å måtte gå av. Og en irritert statsminister Bondevik. Ellers er alt som før.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den øverste lederen i Frimurerlosjen i Nord-Norge har forsikret Ludvigsen om at han er velkommen tilbake når han er ferdig med å være fiskeriminister. Det bør ikke bli lenge til. For en sektor som vil utvikle «Norges framtidsnæring nr. 1», trenger sårt en snuoperasjon. Til det kreves nye ideer og åpne sinn.

Norske fiskerier, inkludert havbruk, forvalter og fordeler naturressursene, kapitalen og ideene som utvikler Kyst-Norges framtid. Her råder mennene, brorskapet og tette koplinger mellom næring og politikk. Her er «frimureriet» institusjonalisert og legitimert av staten. Fiskeriforvaltningen lever med permanente unntak fra likestillingsloven. Kvinnene er nesten like fraværende som i losjen. Viktige beslutningsorganer er lukket for innsyn fra offentlighet, Stortinget og det sivile samfunn. I strid med internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Dette er arenaer som forvalter fiskeressurser som er/var blant verdens rikeste.

Kvinner

Mange kvinner har høyere utdanning og forskningskompetanse relevant for fiskeri. Men det er mennene som styrer FoU-midler. Til det nyopprettede fiskerinæringas FoU-styre, som bare i år forvalter 100 millioner forskningskroner, innstilte Fiskeridepartementet en kvinne. I det statsstøttede og ECON-baserte scenarieprosjektet «Det marine Norge 2020» var det 4- 5 kvinner av de 45 som fikk sitte i prosjektets kontaktgrupper. Det var disse gruppene som ga innspill til prosessen. FoU-styret og ECONS scenarieprosjekt vil bli viktige framtidige referanserammer, og styrende for hvilke fiskeripolitiske problemstillinger som vil være legitime, og hvilke som ikke vil være det. Dette handler om makt.

Veivalg

Næringen, forvaltningsarenaen og forskningsarenaen er avgjørende for utviklingen av Norge som fiskerinasjon. Denne «machokulturens siste skanse» forvalter hele knippet av nøkler til premisser og veivalg for framtida. Om regjeringen var opptatt av at fiskeripolitikken skulle være demokratisk, kunne en spørre: Angår fiskeriene verken offentligheten eller kvinnene? Og minst like relevant: Er denne lukkede monokulturen av makt og ideer til næringas og kystens beste? Norge står overfor en rekke store «marine» utfordringer: Hvordan skal vi berge og gjenoppbygge viktige fiskebestander i Nordsjøen og Barentshavet, som står i fare for å kollapse? Hvordan kan havbruksnæringa utvikles uten at det skjer på bekostning av miljø, fiskere og kystsamfunn? Hvordan bør Norge spille kortene i WTO - for å balansere liberaliseringer på fiskeriområdet med handlefrihet i den nasjonale fiskeripolitikken? Her kreves et mangfold av kunnskap.

Rykket ut

I dagens globaliserte verden går utviklingen fort. Også på fiskeriområdet. Det handler ikke bare om marked, teknologi og investeringer. Politiske strømninger, ideer og kultur påvirker også næringas rammebetingelser. Dagens fiskeripolitikk utformes av en håndfull menn som bekrefter egne og hverandres forestillinger. På møte etter møte. Igjen og igjen. Det var disse som rykket ut i media som fiskeriministerens våpendragere, da det stormet som verst. De forsto ikke kritikken mot Ludvigsen. Ja, sånn blir det når en stenger seg inne og bare deler tanker med klanen. En får manglende oppdatering. En blir hengende etter.

Det er ikke nok at fiskeriministeren trekker seg fra Frimurerlosjen, eller at hans lovavdeling stempler «habil». Både Ludvigsen og hans våpendragere bør overlate sine politiske verv til mennesker som tror på et åpent og inkluderende samfunn. Det ville ikke bare være politisk korrekt. Det ville være lurt. Det har verken embetsverket eller den politiske ledelsen i Fiskeridepartementet forstått. Ei heller næringa. Dette er kanskje fiskerinæringas aller største utfordring. Det marine Norge ligger foran oss. Lykke til, gutter!

Hele Norges coronakart