Et hav av forskjell

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN DYP UENIGHET om krigen i Midtøsten er bare den siste av mange saker der USA og Europa skiller lag. Et hav - nærmere bestemt Atlanterhavet - skiller de gamle allierte. Og skillet blir stadig større. Hvordan kan det ha seg?

Amerikakjenner og førsteamanuensis Ole O. Moen ved Universitetet i Oslo ser med stor bekymring på det han betegner som en begynnende kløft mellom Europa og USA.

- Det skjedde noe avgjørende etter terrorangrepet 11. september. Jeg håpet at det som skjedde ville gi amerikanerne en erkjennelse av at vi alle er i samme båt. I stedet kan det virke som det er det motsatte som har skjedd. Maktens arroganse tyter ut mer enn jeg hadde håpet, sier Moen, som tross alt føler han er blant dem som ennå elsker Amerika.

Moen peker på mange konkrete politiske saker som skiller Europa og USA. Det gjelder synet på dødsstraff, og at politi og voldsbekjempelsesapparat er den viktigste måten å bekjempe kriminalitet på. Det gjelder natur- og miljøvern, der USA hardnakket fortsetter å unnlate å skrive under Kyoto-protokollen om utslipp av klimagasser, og der bevisstheten om disse spørsmålene er en helt annen i Europa enn i USA.

Det gjelder u-hjelp, som Bush-administrasjonen mener i hovedsak er en oppgave for frivillige organisasjoner. Det gjelder FN og overnasjonale institusjoner, der USA verken vil betale sin milliardgjeld til FN eller forplikte seg til å utlevere amerikanske borgere til krigsforbryterdomstoler. Det gjelder handel, der USA offisielt er frihandelens fremste apostel, men stenger Europa ute fra det amerikanske stålmarkedet hvis de finner det for godt.

MEN DET ER IKKE bare de politiske sakene som skiller. I bunnen ligger holdninger og en mentalitet som er forskjellig, og som bare ser ut til å bli mer forskjellig. Hvor ligger forskjellen?

- USA er ikke en vanlig nasjon. Det er et eksperiment, en ideologi. I den amerikanske selvforståelsen ligger det at denne ideologien gjør USA overlegent, sier Moen.

Han sier at holdningen i denne ideologien er at hvis noe er annerledes så er det pr. definisjon mindreverdig, og at amerikanere flest ikke tåler at ideologien, amerikanismen, utfordres.

MOEN MINNER OM AT mange av verdiene i den amerikanske ideologien er positive, som trangen til frihet og ønsket om å spre demokrati. Og han minner om at USA rent historisk har vært fødselshjelper for demokrati både i Europa og andre steder i det 19. og 20. århundre. Men det er altså også noe med den amerikanske idé og den jevne amerikaners selvbilde som skaper selvgodhet, og ikke disponerer USA til å samarbeide med andre som likemenn.

- Hamsun gjør seg denne refleksjon i «Fra det moderne Amerikas Aandsliv»: «Det er megen Gud i Amerika.» Hva betyr det for det amerikanske selvbildet?

USA ER I GRUNNTREKKENE fundamentalistisk og intolerant. Selvrettferdigheten er noe av det verste ved USA. Den henger sammen med at det er vanskelig å utfordre den amerikanske ideologien som altså sier at USA er noe eksepsjonelt. Det som bekymrer meg, er at det amerikanske selvbildet av USA som noe eksepsjonelt bare ser ut til å bli sterkere.

USA insisterer på å være den første blant likemenn. Derfor er det utenkelig at ikke-amerikanske offiserer skal lede amerikanske soldater i strid, men helt normalt at amerikanske offiserer skal lede andre lands soldater i strid, sier Moen.

DET ER IKKE LETT å si om det er ideologien eller omstendighetene som har forandret seg mest. Men det Moen beskriver som den amerikanske selvrettferdigheten har blitt stadig mer påfallende etter at den kalde krigen var over. Under den kalde krigen hadde Vesten en definert hovedfiende og måtte stå sammen og ta hensyn til hverandre.

Etter Murens fall har ikke Vesten lenger noen fiende som binder dem sammen. Dermed har de fundamentale ulikhetene blitt mer synlige.

- Dette er et problem. Det er ingen lenger som kan være et ytre korrektiv til USA. De trenger ikke høre på noen, sier Ole O. Moen.

Og uten dette ytre korrektivet ser det ut til at Atlanterhavet bare blir større og større.