Et helvete hjemme

Viggos mamma beskrev et helvete hjemme da sønnen var liten. Han fikk voldsomme raserianfall, men husket ofte ingenting etterpå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nabokvinne var redd for Viggo

Reagerer ikke når drapene omtales

Viggo Kristiansens mor vitnet i ettermiddag i retten i Kristiansand. Hun forteller om mange år med kamp for å få hjelp til yngstesønnen. Kristiansen hadde et voldsomt temperament allerede som bitteliten. Før han begynte i barnehagen, var han beryktet i nabolaget. På skolen gikk det ikke bedre.

- Det gikk rett i dass, sa moren da hun ble bedt om å fortelle om sønnen på ungdomsskolen.

- Jeg tror ikke han taklet at han var så liten og lett. Alle kunne ta ham. Viggo var ikke skyggeredd, så han fløy på folk om de var to meter. I åttende klasse gikk han av sted om morgenen. Vi visste ikke at han ikke var på skolen, fortalte hun.

Etter hvert viste det seg at gutten ikke hadde vært på skolen på et halvt år. PP-tjeneste, barne- og ungdomspsykiatrisk hjelp og barnevernstjenesten ble koblet inn.

- Hvordan var han hjemme? spurte advokat Tore Pettersen som forsvarer Viggo Kristiansen.

- Uff. Det var helvete. Ingenting skulle gå mot ham før han kjeftet og smelte. Det gikk mest ut over de døde tingene, rett og slett, han slo i veggen. Det var når han var hjemme alene at han hev kniv i taket og golvet. Han brøt opp en hengelås i kjelleren og spiste opp det som var der.

Ba om hjelp

Familien ba om mer hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien.

- Men de er jo ikke så lette å få i tale, sa moren i retten.

Etterhvert fikk gutten egen psykolog. Men til tross for at han ba om å få snakke med en mann, fikk han en kvinnelig psykolog. Det fungerte ikke.

- Han må ha tillit til mennesker. Han spurte pent om å få en mann, ikke en dame. Det var ingen kjemi mellom henne og Viggo. Alt skulle gå på Viggos premisser. Han kunne dukke opp til time når han ville, og han ville jo ikke det, konstaterte moren.

Til slutt fikk gutten en mannlig støttekonktakt.

- Han tok tak i hele greia. Han syntes det var temmelig slett hjelp vi hadde fått, fortalte hun.

I retten fortalte hun også om hvordan sønnen kunne få raserianfall som han ikke husket noe av etterpå.

- Han fikk blackout. Hele ansiktet ble fordreid. Øynene ble nesten kullsvarte. Han hadde det grusomt vondt etterpå, og jeg måtte gå forsiktig frem med ham da. Jeg så på hele kroppsspråket hvor lei seg han var. «Jeg mener det ikke,» sa han. Jeg skjønte at det var noe som ikke stemte. Det var ikke bare at han var en jævelunge. Det måtte være noe annet.

Etter hvert fikk gutten medisiner for ikke å være så urolig i kroppen. Han kom inn i en spesialklasse på videregående. I denne klassen gikk han frem til sommeren 2000 da drapene ble begått.

Hørte sønnen utenfor

Kristiansens mamma mener at sønnen var hjemme mesteparten av ettermiddagen den 19. mai, da de to barna ble drept i Baneheia.

- Jeg vet at vi var hjemme og spiste middag. Vi hadde besøk av svigerdatter og barnebarn. De kom hjem rundt syv-tiden eller noe sånt.

Hun husker at sønnen var inne og tok en telefon. Telefonutskriften viser at det ble ringt 17:57 fra Kristiansens hustelefon. Etter det mener hun å ha hørt ham gå ut og inn av huset, men kan ikke si noe bestemt om tidspunktene.

- Så vet jeg at jeg hørte Viggo utenfor. Jeg gikk til vinduet for å se om han pratet med noen, han er ikke så veldig lavmælt. Da pratet han i telefonen, fortalte hun.

Litt senere hørte hun igjen stemmer utenfor. Da satt fire gutter på trappa hennes. Det var sønnen, Jan Helge Andersen og to andre gutter. Så ble det spørsmål om barnevakt for barnebarnet. Foreldrene til Viggo Kristiansen var ute senere på kvelden.

Kvinnen merket ikke noe forskjell på sønnen etter 19. mai.

- Nei, jeg gjorde ikke det altså, sa hun.

Hun merket heller ikke forskjell på kontakten mellom de to guttene etter 19. mai. I denne perioden hevder Andersen at han holdt seg unna barndomsvennen fordi han var redd for ham.

Klærne til Kristiansen var et tema for retten i forgårs, da obdusentene fra Rettsmedisinsk Institutt forklarte seg om at de ikke kunne finne flekker på tøyet hans. Kristiansens mor fortalte at hun vasker sønnes klær og at han er svært pertentlig i tøyet.

- Han har like mye tøy på vask som meg og hans far til sammen, sa hun i retten.

Fikk klem

Forklaringen ble avbrutt på grunn av tisdnød og fortsettes på mandag morgen.

Hun rakk å få en klem av sin drapstiltalte sønn før hun forlot salen.

Moren fortalte tidligere i sin forklaring at hun reagerte med sjokk og vantro da sønnen ble arrestert. - I grunnen så trodde jeg ikke noe på det, sa hun om beskyldningene mot sønnen.

Kristiansen satt med ansiktet skjult da moren hans ble vist til vitneboksen.

Hun likner på sønnen, men har rødlig farget hår. Den tettbygde kvinnen kastet et blikk på sønnen, men fikk ikke kontakt.

Noen meter unna henne sitter mødrene til Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Søstrønen. De to sitter tett ved hverandre mens Viggos mamma forklarer seg.

- Jeg var på jobb den dagen, fortalte hun om dagen da sønnen ble arrestert.

- Min mann kom inn og forklarte det. Jeg må jo si at jeg ikke vet om jeg oppfattet det, sa hun.

Men så kom den første reaksjonen:

- Jeg brøt ut i en tåreflom. Det var bare tungt. Jeg klarte verken å tenke eller si noe, jeg bare grein.

Jeg vet ikke hva jeg tenkte - «Kan dette være tilfelle? Kan det ha skjedd?»

I grunnen hadde jeg ingen tro på det i det hele tatt, sa hun.

- Man har litt tiltro til rettsvesenet, men jeg fikk det ikke til å stemme, sier hun.

<B>HISSIG: Viggo Kristiansens mamma beskrev i dag hvordan sønnen hadde vært i oppveksten.