Et klubbminne

Kan vi være enige om at siden krisen er her, så har det ikke lyktes å forebygge den?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVEM MELDER SEG når jeg spør hvem som har ansvaret for at skolefritidsordningen er blitt så dyr at de som har bruk for den, ikke har råd? Blir det kø hvis jeg spør om noen tar ansvar for at viktige deler av nettverket i hovedstaden som fanget opp barn i faresonen og barn i behandling, delvis er nedbygd og delvis ikke fungerer lenger?

Byrådsleder Erling Lae svarte forleden at aldri har så mye vært gjort for så mye penger. Likevel er det oppstått en krise etter at to mennesker er blitt drept og tre er blitt hardt såret i Oslos gater i løpet av årets første måned. Det var denne krisen som brakte 40000 mennesker ut i kalde Oslo-gater torsdag kveld. Statsminister Jens Stoltenberg sa at vi skal ta tryggheten tilbake etter drapet på 15-årige Benjamin Hermansen og skape et Norge som er for alle.

Men kan vi være enige om at siden krisen er her, så har det ikke lyktes å forebygge den?

HER ER INGEN høye hester å sette seg på, men kanskje noe nyttig å finne i historien? Den forteller at Oslo by har en bemerkelsesverdig fortid i det forebyggende ungdomsarbeid som i sin tid ble utviklet i nær kontakt med den kritiske samfunnsforskningen. Det kom delegasjoner til Oslo for å lære.

I denne historien finnes det mange navn, men det gjør ingens bidrag mindre om Herman von der Lippe blir trukket fram. Han var den første kommunalt ansatte klubbleder i landet, og ledet Hammersborg fritidsklubb fra den åpnet høsten 1953. Klubben var et av tiltakene byen satte i verk etter en komitéutredning om tiltak mot ungdomskriminalitet, ledet av daværende politimester Johan Gjerde. Og Herman von der Lippe var leder for Ungdomskontoret da det ble lagt ned 35 år seinere.

FOR SNART FEMTI ÅR SIDEN følte ikke folk seg truet av A- og B-gjenger med maskinpistoler, men av Blackie-gjengen og Frognerbanden med motorsykler, svarte skinnjakker og Bryl i hår som de kammet slik Elvis Presley gjorde. I 60- og 70-årene kom det ny musikk, nye rusmidler og andre utfordringer som Ungdomskontoret vokste med og inn i. De prøvde ut nye ideer og feilet en god del, men lyktes også oppsiktsvekkende med mye. Det var et prosjekt på jakt etter ensomme ulver som ikke passet inn. Når de fant dem, gjorde de plass.

Den gode tida varte til innpå 80-tallet. Da bygde kritikken mot det forebyggende ungdomsarbeidet seg opp fra høyresiden og langt inn i Arbeiderpartiet. Ungdomskontoret hadde ikke mange forsvarere da det etter Skippergate-okkupasjonen i 1981, og striden om Blitz-huset, ble oppløst i bydelsreformen. Det sentrale fagmiljøet ble spredt utover i bydelene, ofte i stillinger som ikke hadde med ungdomsarbeid å gjøre.

I dag kan vi lure på om byen mistet et redskap til å ta ungdommen på pulsen, først ved desentraliseringen, og seinere da nedleggelsen ble fullført i 1990 ved at storbyavdelingen ble strøket i budsjettet etter en offentlig konfrontasjon mellom byrådsleder Michael Tetzschner som ville rive Blitz-huset, og Herman von der Lippe som syntes det burde få stå.

Justisminister Hanne Harlem sender nå ut en delegasjon som skal hente ideer til forebyggende ungdomsarbeid fra utlandet. Kanskje drar delegasjonen til utenlandske miljøer som tok bedre vare på kunnskapene, erfaringene og ideene til staben og idealistene rundt Herman von der Lippe, enn vi gjorde her i byen. Fremskrittspartiets Svenn Kristiansen var bare en av dem som demonstrerte sin uvitenhet ved å kalle dem «skrivebordsbyråkrater» da han entusiastisk støttet avviklingen.

INGEN TAKKER NEI til tiltak som garantert forebygger gjengdannelser, vold og drap blant ungdom i Oslo. Men det finnes ingen garantier, bare mange meninger. Og når forebygging virker, tar vi resultatet som en selvfølge. Etter en stund hevder noen at det er altfor dyrt, og så starter nedleggingen og kvalitetssenkingen.

Det kom på moten å le av 68-erne i skjerf og fotformsko som jobbet på fritidsklubb. Det gikk av moten å se at en myk mann eller en sterk kvinne framfor alt er en voksen som bryr seg. Ser vi litt nøyere etter, kan det kanskje være noe å hente her som også kan brukes i en tid der tilbudet til ungdommen domineres av Oslo City, merkeklær, rådyre konserter og utesteder som åpner klokka 23.