Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et land i brann

Her ligger liket av filmskaperen Theo van Gogh, som ble drept 2. november. Siden har mer enn 20 moskeer, kirker og skoler brent, og frykten for flere anslag er stor. Hva skjer i fredelige Nederland?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AMSTERDAM/HAAG (Dagbladet):

Tirsdag 2. november kl. 08.40 syklet den eksentriske filmskaperen Theo van Gogh langs Linnaeusstraat i sentrum av Amsterdam.

-  Han hadde som vanlig fulgt sin 11 år gamle sønn til skolen, forteller en kafévert på hjørnet, som ikke tør å stå fram med navn.

-  Plutselig hørte jeg en lyd. Jeg trodde noen banket med en hammer. Så innså jeg at noen var blitt skutt. Det gikk en stund før jeg skjønte det var Theo. Han klarte først å slepe seg over gata, men ble skutt på ny. Så skar morderen strupen over på ham før han knivstakk ham i brystet for å feste en beskjed med kniven. Der sto det at dette var hellig krig, Jihad. Og at det var flere ofre på lista, forteller kaféverten.

Mange var vitner til det rituelle drapet på høylys dag. Så rømte drapsmannen inn i en park. Før han overga seg, avfyrte han 42 skudd mot politiet. Han var villig til å dø, akkurat som en selvmordsbomber.

SLIK BEGYNTE ISLAMSK JIHAD,

midt i Amsterdam sentrum. Med ett var Nederland, det mest åpne og liberale av alle europeiske land, rammet av terror.

Etter drapet har fanatikere, angivelig som hevn, brent ned mer enn 20 moskeer, kirker og muslimske skoler. Og voldsspiralen ser ikke ut til å ende.

Nabolandet Belgia frykter nå at rasemotsetningene har spredt seg dit. En 24 år gammel ortodoks jøde ble skutt og drept på åpen gate i Antwerpen torsdag. Justisministeren og flere parlamentarikere er dødstruet. Den belgiske senatoren Mimount Bousakla, opprinnelig marokkansk, trues med regelrett slaktning etter å ha kritisert Det muslimske rådet for ikke å ha protestert mot drapet på van Gogh.

van Gogh-saken har også etterdønninger i Norge. Talsmannen for islamsk råd, Zahid Mukhtar, har uttrykt forståelse for van Gogh-drapet:

-  Jeg forstår at en slik hendelse kan forekomme etter en provokasjon av den typen som her fant sted, sier han. Han mener at man ikke kan ta loven i sin egen hånd, men at «begeret kan renne over for noen».

-  NEDERLENDERNE

har vært for blåøyde, sier Jan Geluk, parlamentariker for det liberale partiet VVD, på flytende norsk. Hans kone er fra Norge.

-  Det som skjer nå er en skam for det nederlandske samfunnet. Men det kunne like gjerne ha skjedd i Norge. Politiske mord er likevel ikke noe nytt her. Vilhelm av Oranien ble myrdet i 1584. Og vi har hatt en 80 år lang krig mellom katolikker og protestanter. Etter 1648 ble toleranse en nødvendighet, med om lag halvparten av innbyggerne fra hver religion. Muslimene utgjør en ny gruppe. Man kan være tolerant til et visst punkt, men man kan gå over streken, mener Geluk.

VAN GOGHS HODELØSE LIK

ble liggende i Linnaeusstraat i sju timer, mens politiet gransket åstedet. Ytterligere sju personer ble arrestert. Sjokkerte nederlendere ilte til med lys og blomster. Blomsterhavet er nå fjernet, etter familiens ønske.

Mordet av van Gogh virket enda mer sjokkerende siden det var det andre politisk motiverte drapet på to år.

I mai 2002 ble populistpolitikeren Pim Fortuyn drept, også han på åpen gate. Begge ofre var profesjonelle provokatører og svært lite politisk korrekte.

Begge var medieikoner, og begge advarte mot trusselen islam utgjør mot frihet og toleranse i et land som blant annet tillater fri hasj, homofile ekteskap og aktiv dødshjelp.

Fortuyns store slagord var at «båten er full»: det er ikke plass til flere innvandrere. van Gogh var enda mer provoserende, og kalte muslimer for «goat-fuckers».

Hans film «Submission» handler om vold mot kvinner i islamske miljøer. Den ble skrevet sammen med Aayan Hirsi Ali, som er fra Somalia og er medlem av parlamentet. Hun er nummer to på morderens liste, og lever nå i dekning med livvakter døgnet rundt.

-  DA PIM FORTUYN

ble drept, fryktet alle at drapsmannen var en islamsk innvandrer. «Heldigvis» var det en nederlandsk, hvit radikal miljøaktivist. Men denne gangen, med van Gogh, slo det ikke feil. Det sier Brigitta van den Berg fra det nederlandske flyktningbyrået.

-  Mannen som er arrestert for drapet på van Gogh, Mohammed Bouyeri (26), er sønn av marokkanske innvandrere som er født i Nederland. Han er godt utdannet og journalist i en lokal avis. Absolutt ikke typisk for islamsk fundamentalisme og ingen uskolert kriminell. Plutselig fikk vi problemet på dørmatta, sier van den Berg.

Hun minner om at det er 940 000 muslimer i Nederland, som har en samlet befolkning på over 16 millioner. 306 000 er marokkanere.

Siden Bouyeri er marokkansk, setter mange nederlendere likhetstegn mellom marokkanere, islamske fundamentalister og/eller terrorister. Etterretningstjenesten AIVD anslår at det finnes 150- 200 aktive, islamske fundamentalister, parate til aksjoner i Nederland. De er sjelden registrerte flyktninger eller innvandrere. Disse må ifølge en ny lov av 2001 selv betale 48 000 kroner for et kurs for å lære språket og skikkene. Stryker de til eksamen, får de ikke papirer.

-  DET SKAPES GALE BILDER,

sier van den Berg.

-  Ekstremister gir inntrykk av at Nederland blir oversvømmet av innvandrere. Alle uttrykk relatert til vann skremmer her. Nederland er et kunstig land, konstant truet av oversvømmelse. Uttrykk som «flom» eller «flodbølge» av innvandrere fører til panikk.

Den marokkanske slakteren Nejeb (47), føler mistroen mot marokkanere etter van Gogh-drapet på kroppen.

-  Jeg hater det. Det gjør meg nervøs, sier han, uten å miste et høflig smil. Vi kan være potensielle kunder, og da kan han ikke vise hva han egentlig føler. Han er likevel trist over moskeene som brenner. Samtalen blir avsluttet med nok et smil.

Sanne van Kordenoordt (27), akustisk spesialist, er skamfull for det som nå skjer i hennes hjemland. Hun er på vei gjennom markedet på sykkel, som mange andre i Amsterdam. Hun synes regjeringen er for forsiktig.

-  Fortuyns båt er absolutt ikke full. Bare av noen individer. Men det gjelder både islamske fundamentalister og ekstreme nederlendere. De har ikke noe her å gjøre, sier hun.

MUSLIMENE

holder en lav profil. Vi måtte ut av sentrum for å finne en moské der de ennå tør å be åpenlyst. Guttene Mafias, Nakaash og Waqas er fra Pakistan. De får så vidt lov til å bli fotografert av pappa, som holder seg i bakgrunnen og nekter å snakke om situasjonen. Vi ser dem ikke, men politiet er like ved og passer på. Andre steder i Nederland, der moskeene er brent, holdes det improviserte bønner i gymsaler eller i friluft.

INNVANDREREN

Joao Varella (30) ble valgt som medlem av parlamentet på Pim Fortuyns liste for to år siden. Han er svart og kom fra Kapp Verde som sjuåring. Økonom, tennisess, Nederlands mest velkledde mann. Han legger det meste av skylda på den forrige, sosialistisk-liberale regjeringen, som ikke satte grenser.

-  Innvandrerne har ikke de samme verdiene som oss. Jeg er ikke overrasket over det som skjer, siden de ikke blir integrert. For to år siden ble Fortuyn kalt en ny Hitler. Han var aldri ekstremt høyreorientert. Mange innvandrere stemte på hans liste. De andre partiene syntes bare synd på dem, og tok dem aldri alvorlig. Nå ser det ut til at folk våkner. Men de mangler en ny leder, som kan føre dem inn i framtida. Jeg aner ikke hvem. Han må ha et enormt mot, for han vil øyeblikkelig bli livstruet og kan ende som Fortuyn og van Gogh. For to år siden måtte jeg leve med livvakter selv, så jeg vet hvordan det er, sier parlamentsmedlemmet.

-  Er Nederland fullt for deg?

-  Ja, uten tvil, sier Varella.

-  Ikke med hensyn til plass, vi har plass til flere, men trygdekassa er sprengt. Det er for mange som ikke jobber. Vi må stoppe innvandring av folk som ikke kan språket og ikke har noe å bidra med. Hvis det blir for mange i sikkerhetsnettet, da brister det. Men nå er det gatas lov som rår, den overskygger selv vår grunnlov, sier Varella.

TV-STASJONEN KRO

kåret denne uka Pim Fortuyn til den største nederlenderen gjennom tidene, foran Vilhelm av Oranien. Etter at kåringen først slo ned som ei bombe, viste det seg at det kan ha vært feil ved avstemningen. Uansett viser den litt av nederlendernes villrede. Som vanlig i vanskelige situasjoner reagerte kongehuset som en symbolsk motvekt. Dronning Beatrix og kronprins Willem-Alexander snakket med marokkansk ungdom. Regjeringen har på sin side erklært krig mot ekstremistisk terror.

Alle gjør hva de kan. For noe må gjøres. Nederland kan ikke fortsette å synke ned i intoleransen, som er til å ta og føle på akkurat nå.

Herman, en drosjesjåfør fra Vest-India som kjørte Theo van Gogh flere ganger, har sin egen teori om hvordan de tilsynelatende så tolerante nederlenderne kan ha blitt så intolerante:

-  Det har egentlig aldri vært toleranse, men likegyldighet, mener han.

KRITISK: Den akustiske spesialisten Sanne van Kordenoordt fra Amsterdam synes nederlandske ekstremister også burde få sitt pass påskrevet.
INTEGRERT: Joao Varella, opprinnelig fra Kapp Verde, er fullstendig integrert. For to år siden ble han valgt inn i parlamentet på lista til sitt store forbilde, Pim Fortuyn (avbildet på veggen og bordet), som ble myrdet i mai 2002.
MYRDET: Mange nederlendere tror alle marokkanere er terrorister etter at filmskaperen Theo van Gogh ble drept av en marokkaner 2. november.
VAKT: Samme dag, 9. november, holder Sinan Evsen vakt i Rotterdam for å unngå at også Mevlana-moskeen blir påtent.
PÅSATT: Brannmenn prøver å slukke en brann i den islamske Bedir-skolen i Uden i Nederland 9. november i år
BRENT: En politimann studerer restene etter den nedbrente moskeen i den lille byen Helden.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media