Et langbeint hundeliv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter 64 års undertrykkelse fra ei mus og ei and, slipper en av Walt Disneys mest populære figurer endelig løs i sin første helaftens spillefilm. Stikkord: Tegnefilm Tekst: Tom Erik Andersen Sak: Båndtvangen er over! Nå inntar Langbein og sønn de norske storskjermene. Filmen har fått navnet «A Goofy Story», på norsk «En Langbeint film». Etter et helt liv i skyggen av sine mer kjente venner Mikke Mus og Donald Duck, har en av tegneseriehistoriens største anti-helter endelig fått den oppmerksomheten han fortjener. Det er ikke bare en seier for Langbein, denne sjarmfulle kløna, halvt hund og halvt menneske. Det er også en seier på vegne av alle verdens Langbeiner, en seier for alle kløner og klossmajorer.77 MINUTTERS FEIRING ligger klar på filmruller landet over, og du bør gjøre deg klar til en heidundrandes fartsfylt opplevelse når vår kjære venn tar med seg sin tenåringssønn Max på sommerferie til Skjebnevann. Med på lasset er fiskestenger, redningsvester og tenåringssønnens tvilende holdning - og for andre som måtte tvile - Langbein havner som vanlig langt opp over sine flagrende ører i trøbbel. Men alt er ikke bare moro. Publikum vil i «En Langbeint film» også møte ukjente sider ved sin anti-helt. For å gi Langbein tyngde og kraft til å bære en helaften, måtte filmmakerne utsmykke hans karakter med nødvendig følelsesmessig dybde.- LANGBEIN HAR ALLTID vært en én-dimensjonal type. I filmen har vi ønsket å gi folket mer enn bare krumspring, å la publikum kunne le og gråte med Langbein. Alle forventer å le av ham fordi han er en stor komiker, men målet var at de også skulle bli rørt av ham, forklarer regissør Kevin Lima, med store Disney-suksesser som «Den Lille Havfruen», «Aladdin» og «Løvenes Konge» bak seg. Sammen med produsent Dan Rounds har han hatt hovedansvaret for å levendegjøre Langbeins første spillefilm. Rounds husker starten: - Da vi begynte arbeidet med denne filmen, var planen å spinne videre på tidligere Langbein-show, men vi forsto fort at ingen ville orke å se denne karen kløne seg gjennom 80 minutter. Vi brukte lang tid på å skrive en holdbar og underholdende historie, og til å tenke gjennom og utforme rollefigurene og deres sammenheng, forteller Rounds. Filmmakerne endte opp med en moderne far-på-tur-med-problemfull-tenåringssønn-historie, men ikke alle anmelderne var like fornøyd med resultatet da filmen hadde première på amerikanske kinoer i april i fjor. Kritikerne mente at man med sønnens glorete inntreden igjen hadde satt Langbein i skyggen - når anti-helten endelig skulle få sin fortjente stjernestatus etter 63 år i rampelysets utkant.LANGBEIN DUKKET OPP for første gang i Disneys underlige verden i 1932. I den svart/hvite kortfilmen «Mickey's Revue» sitter han som publikum og ler voldsomt av den mer etablerte Disney-gjengens krumspring på scenen. Sine 64 år til tross; han så langt eldre ut den gangen, med imponerende kinnbarter og bestemor-briller frampå nesa. En annen ulikhet var navnet Dippy Dawg, men fjolset var det samme som en hel verden skulle bli så glad i åra som fulgte. Langbein er unik blant Disneys fremste aktører i den forstand at det tok flere tiår før han utviket seg til megastjerne, mye fordi Mikkes gjeng allerede hadde en elsket hundeskikkelse i Pluto da Langbein kom på banen.DE FØRSTE ÅRA hadde han bare tilfeldige biroller i diverse Mikke Mus-kortfilmer, og trolig ville det forblitt slik dersom ikke tegneren Art Babbitt hadde oppdaget potensialet i den lange, klønete figuren. - Det var i «Mickey's Service Station» i 1935. Som bilmekaniker stakk Langbein hånda ned i en motor, hvorpå hånda kom opp igjen bak ham og kilte ham. Det tok sin tid før han fant ut at det var sin egen hånd som plaget ham, forteller Babbitt, som så mulighetene, men trengte tillatelse: - Jeg ba Walt på mine knær om å få utvide scenen, og til slutt fikk jeg lov å lage den iallfall litt lengre. Til slutt ble den seks ganger så lang. Det var alt som skulle til. TAKKET VÆRE BABBITT oppdaget også Disney og hans menn Langbeins fantastiske evne til å bruke så lang tid som mulig på å utrette så lite som mulig. Eller som Art Babbitt ordlegger det: - Langbein er av typen som tenker veldig hardt og veldig lenge før han utretter noe. Så gjør han det feil. Feil var absolutt ikke satsingen på Langbein, som året før hadde debutert under sitt nye navn i en annen Mikke-kortfilm, «The Orphans Benefit». Samtidig gjorde han sitt inntog i serieheftene. Navnet Goofy (= tosk, fjols) var Walt Disneys favorittuttrykk for slapstick-humor, og folket jublet for det Babbitt beskriver som «en sammensetning av en evig optimist og en hjelpeløs, godhjertet bondeknøl.»SIN FØRSTE LEDENDE ROLLE hadde han i kortfilmen «Goofy and Wilbur» i 1939, og året etter bestemte Disney seg for å splitte sine hovedfigurer for godt. Årsaken var todelt: Det var store penger å spare på at ikke alle tegnerne måtte være med hver gang, og Disney mente at en adskillelse i tillegg ville gi et bedre kvalitetsmessig sluttprodukt. Utfallet vet vi i dag. «En Langbeint film» er nummer 34 i rekken av helaftens spillefilmer med Walt Disneys figurer, og en hel verden applauderer at det er Langbein - etter 50 kortfilmer og et helt liv i serieheftene med sidesprang som idrettsmaskot og peanøttetende superhelt - som endelig får den eksponeringen han fortjener. Det er legitimt å spørre hvorfor denne lange kløna har nådd en slik popularitetsstatus, faktisk større enn selv Mikke Mus. - Vanskelig å si, mener Kim Fangen, til daglig skuespiller ved Chateau Neuf og stemmen til Langbein i den norske versjonen av filmen. - Kanskje er det fordi han alltid er et offer for uheldige omstendigheter. Kanskje er det fordi han aldri har helt kontroll. Jeg vet ikke, sier Fangen, og tenker seg om like hardt og like lenge som sin rollefigur. Så svarer han, antakelig rett. - Det vel en liten Langbein i oss alle. Les anmeldelsen av Langbeins første langfilm.