Et langt liv i politikken går mot slutten

Ryddig og ordentlig. Seriøs og arbeidsom. Kort og godt flink. Slik blir statsminister Kjell Magne Bondeviks egenskaper sammenfattet av hans biograf Erling Rimehaug.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Knapt noen av hans politiske med- og motspillere vil si seg uenig i disse karakteristikkene. Det er sjelden noe tull med Bondevik.

Ifølge folk som står ham nær er statsministeren kvikk i hodet og dyktig til å ta poenget i de fleste debatter og dokumenter.

Etter valget i 2005 kommer han mest sannsynlig til å bruke disse evnene på andre ting enn politikk. Stortingslivet er over. Tiden som statsminister er trolig også over. Slik det politiske bildet avtegner seg vel ett år før valget, er det ikke Bondevik som peker seg ut som et førstevalg for velgerne.

Inn i historien

Uansett om han fortsatt blir politiker eller noe annet neste høst, har Bondevik skrevet seg inn i norsk politisk historie. Han klarte det få trodde var mulig, nemlig å gjøre sentrum til et kraftsenter i politikken.

Høsten 1997 kunne Bondevik presentere sentrumsregjeringen utgått av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Det var ikke første gang KrF hadde statsministeren. Etter EU-valget i 1972 ble Bondeviks læremester i politikken Lars Korvald statsminister, men det var som følge av en politisk betinget situasjon. Bondeviks vei til toppen var resultat av en bevisst politisk plan; Den tredje vei. En vei i norsk politikk der den tradisjonelle høyre-venstre aksen var et sidespor.

En veteran

Bondevik kan med rette kalles en veteran i norsk politikk. Han er også en av de mest innflytelsesrike politikere vi har hatt de siste 20-25 årene.

Bondevik har mye å takke Lars Korvald for. I maktkampen i KrF mellom Kåre Kristiansen og Lars Korvald ble Bondevik Korvalds «gutt». Korvald ble en respektert statsminister den korte tiden han satt og Bondevik var hans statssekretær, 25 år gammel. Livet som statssekretær ga smak på politikk. Den unge Bondevik bestemte seg for å gå i sin berømte onkel Kjell Bondeviks fotspor.

Allerede da ble grunnlaget lagt for hans store tanke, sentrumsalternativet. Selv om Korvald-regjeringen var en nødløsning for landet, viste den at det fantes flere alternativer enn en Ap-regjering eller en borgerlig samlingsregjering med Høyre som det dominerende parti. Denne ideen har han holdt fast på i hele sin politiske karriere.

Av kjøtt og blod

Bildet av Bondevik som en beregnende politiker som søker makt der den er å få, ble drastisk nyansert høsten 1998 da statsministeren ble sykmeldt på grunn av psykiske problemer. Bondevik valgte å være åpen om sine problemer og sto plutselig fram som et menneske av kjøtt og blod.

Erling Rimehaug, som kjenner Bondevik godt, skriver i sin bok «Midtbanespilleren» at hans største svakhet er at han er så forsiktig. Han tar for få sjanser og er hele tiden opptatt av å ha kontroll. Ifølge Rimehaug har Bondevik alltid forsøkt å finne samlende løsninger fremfor å gå foran å vise vei. Det er kanskje derfor tidligere statsminister Kåre Willoch og andre som har vært i regjering sammen med Bondevik karakteriserer ham som en teamleder av rang.

(NTB-Svein Kristoffersen)