Et lederansvar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I løpet av noen ganske få år kan en ung idrettsutøver oppleve å gå fra amatørenes hverdag, finansiert av kakelotterier, til millionlønninger, titusener av tilskuere og medienes lyskastere rettet mot seg døgnet rundt. Motsetningene innen idretten er enorme, og de siste ukenes hendelser får oss til å tvile på idrettslederes og utøveres evne til å takle dem. Støyen omkring fotballspilleren John Carew og syklisten Anita Valen er dessverre illustrerende.
  • Det er lett å angripe en ung fotballmillionær. Suksess er ingen garanti for medfølelse. Carews knyttneveslag lar seg ikke forsvare. Det bør reageres. Heller ikke doping på et tidspunkt da det aktuelle middelet er forbudt, kan gå upåaktet hen. Men når det er reagert, bør det gås like nøye igjennom hvordan idrettslederne har opptrådt. Hvordan har de veiledet og satt grenser? Hvordan er verdier og holdninger formidlet? Unge mennesker som i en nesten sykelig grad er opptatt av å prestere, trenger trygge ledere med romslighet og sans for livets ulike dimensjoner.