Et lekende menneske

Navn: Halldor Skard Alder: 55 Yrke: Idrettslærer og -forsker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke før hadde norske toppidrettsledere og trenere fått seg en velfortjent nesestyver for sitt rotete forhold til kosttilskudd og doping, før passet ble påskrevet på nytt. Denne gangen av en mann som ble kastet ut fra hopptrenernes møter fordi han foreslo at også nordmennene skulle gå over til Bokløw-stilen.

Halldor Skard har tatt doktorgraden på norske treneres udugelighet. Det vil si: Han har nettopp disputert på sine undersøkelser av hvordan 38 av våre fremste skihoppere og kombinertløpere opplever idrettsmiljøet, livene sine og sine egne handlinger. Resultatet er blitt en grusom salve, mange av utøverne har ikke kontroll over sin egen tilværelse, men er prisgitt autoritære trenere med «uoverveide og meningsløse metoder».

Og Skard har mer på lager: Norske trenere bruker de aktive som brikker i et spill, de misbruker stillingene sine, de er autoritære kommandanter og de er hele tida på jakt etter syndebukker. Han beskriver en verden av kontroll og institusjonaliserte forventninger. Under slike forhold er veien kort fra glede til skuffelse, og doktoranden virker selv noe forbauset over at han også har funnet noen eksemplarer av gode, norske trenere.

Skard ønsker seg flere idrettskunstnere. Han holder seg til det han har undersøkt, men etter disputasen sa han til Aftenposten at han også har merket seg debatten rundt idrettsutøvere som Erik Mykland og Kjersti Grini. Under forskningsarbeidet sitt har den frittalende idrettspedagogen gjenoppdaget selvstendighetens betydning for idrettsutøveren. I konkurranser er utøveren overlatt til seg selv, og der kan ikke treneren gripe inn.

Det er velkjente toner fra Skard, dette. For et snaut tiår siden hudflettet han norske skolemyndigheter fordi de i forbindelse med seksårsreformen ville tilrettelegge barns lek. De voksne hemmer barna og nekter dem det livsviktige frispillet, sa Skard. Bare gråt, gutter, det er sunt, sa han under OL i Albertville da utøvere som Jan Einar Thorsen og Ådne Søndrål felte gledestårer. Folk med hukommelse tilbake fra tida før Dagsrevyen hadde to nyhetsopplesere vil også huske at Halldor Skard sto sentralt i utviklingen av skøyteteknikken i langrenn. Han lagde også «Den lille oppmuntringskalenderen» i flere år, og den solgte forlaget store paller av.

Og til hoppsjefenes store ergrelse foreslo han altså bruk av v-stil da utlendingene hadde begynt med den. Han blir sikkert ikke bare populær i idrettsfamilien etter sin doktorgrad, heller, men det tar han ganske sikkert med godt humør.