Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et lite steg videre

Men klimakampen fortsetter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De borgerlige partiene har klart å presse Regjeringen til en skjerping av klimapolitikken på noen viktige punkter. Dette gjelder bl.a. at Norge skal bli karbonnøytralt i 2030, mens Regjeringen i klimameldingen snakket om 2050. Det samme gjelder satsingen på fornybar energi, som har blitt mer konkret.

Det er vi glade for. Men, når det gjelder innenlandstiltak, er dette fortsatt alt for svakt.

Den største svakheten ved klimaforliket er at det ikke inneholder et konkret tak for norske utslipp i 2020. Målformuleringene er vage og flytende. Holder vi skogtilveksten utenfor regnestykket, innebærer forliket sannsynligvis et forventet utslipp i underkant av 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter 2020, i beste fall altså omtrent 10 % lavere enn utslippene var i 1990.

Dette står i grell kontrast til det ambisjonsnivået Kyoto-landene har lagt til grunn for videre forhandlinger, nemlig 25 til 40 % reduksjon. Under klimatoppmøtet på Bali for en måned siden var Norge en pådriver for å få på plass en slik målsetting.

Den internasjonale delen av norsk klimapolitikk er god, med løftet om tre milliarder til å stanse avskoging som et eksempel til etterfølgelse. Derfor er det ekstra synd at regjeringen ikke tok imot opposisjonens oppfordring til en ambisiøs og konkret klimapolitikk også på hjemmebane. Stoltenberg fløy for en måned siden halve jorda rundt for å skryte av norsk klimapolitikk, men det holder ikke at vi er flinke utenfor egen landegrenser.

Norge er et industriland med høye utslipp per innbygger. Som for alle de andre industrilandene er det er ingen vei utenom kraftige utslippsreduksjoner på hjemmebane. Her svikter klimaforliket.

Klimaforliket viser hvor langt inne det sitter for en norsk regjering å forplikte til nasjonale utslippsreduksjoner. Forhandlingsinnspillet fra de borgerlige partiene tok utgangspunkt i Lavutslippsutvalget ambisjonsnivå og liste over konkrete forslag til tiltak. Det prinsippet burde vært beholdt i forliket.

Fram mot valget i 2009 må regjeringspartiene jobbe for mer sau og mindre i ull i den nasjonale klimapolitikken - slik de har vist det er mulig i internasjonale sammenhenger.

ET STEG PÅ VEIEN: - Norge er et industriland med høye utslipp per innbygger. Som for alle de andre industrilandene er det er ingen vei utenom kraftige utslippsreduksjoner på hjemmebane. Her svikter klimaforliket, skriver Arild Skedsmo i WWF-Norge. Foto: SCANPIX
ET STEG PÅ VEIEN: - Norge er et industriland med høye utslipp per innbygger. Som for alle de andre industrilandene er det er ingen vei utenom kraftige utslippsreduksjoner på hjemmebane. Her svikter klimaforliket, skriver Arild Skedsmo i WWF-Norge. Foto: SCANPIX Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media