Et liv etter døden?

Først ble de kalt luftslott, deretter døgnflue. Så regjerte de i to og et halvt år med stadig sterkere samhold. Det har gitt mersmak. I går erklærte de at de tror på et liv etter døden. De tar til og med sikte på oppstandelse. Kan sentrum og Bondevik nok en gang overraske?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Straks pressekonferansen med Bondevik og de tre lederne i sentrumspartiene var over, haglet dommedagsprofetiene over sentrums nye prosjekt. Dette vil ikke gå bra. Stoltenberg vil friste Senterpartiet med noen landbruksvikarer og Kristelig Folkeparti med nye kapellanstillinger, og så sitter de på kroken. Venstre er ikke engang bryet verdt.

  • Slike spådommer kan slå feil også denne gangen. Det ligger sterke forpliktelser i den felles strategien som ble lagt fram i går. For første gang får vi et slags skyggekabinett av tre partier. Hvis opplegget lykkes, vil Høyre være forvist til sidelinja også i tida framover. Carl I. Hagen kan på sin side hevde at Høyre må ta ansvaret for å ha skaffet landet en skatteglad, sosialistisk regjering.
  • Det virker både kunstig og litt komisk at tre partier med til sammen mindre enn 20 prosent av velgerne, kan være et troverdighet regjeringsalternativ. Kravet til selvdisiplin blir langt verre å håndtere i opposisjon enn i posisjon. I går understreket de tre partiene at de skal vise respekt for hverandres særpreg, men solospillet må likevel være begrenset. De skal forhandle med regjeringen og de andre partiene som en blokk. Kjell Magne Bondevik skal fortsatt være frontfigur som parlamentarisk leder i KrF og statsministerkandidat neste år. Det betyr at han tar gjenvalg til Stortinget.
  • I snart tre år har vi sett at sentrumspartiene kan overraske. De kan gjøre det igjen. De ble styrtet på en ideell sak, og vil bruke det for alt den er verdt. De tok en grusom hevn på Høyre da Bondevik pekte ut Stoltenberg som sin etterfølger og plasserte Høyre i samme gruppering som Arbeiderpartiet. Høyre hadde håpet på en såkalt presidentrunde, der partiet skulle pusse støvet av en bred, borgerlig regjering. Dette skulle skje straks etter at de kastet Bondevik på den viktigste miljøsaken på mange år.
  • Det er nesten ubegripelig at Høyre hadde slike tanker. I beste fall kunne partiet håpet på et bedre samarbeidsklima om noen måneder. Nå er døra til sentrum stengt i det minste ut denne perioden, og Jan Petersen har bare seg selv og Per-Kristian Foss å takke. De to Høyre-lederne har omtalt regjeringen og enkeltstatsråder på en provoserende og arrogant måte. Nå vil verken Venstre eller KrF gjenta sine samarbeidsinvitter til Høyre på sine landsmøter neste år. Det proklamerte både Valgerd Svarstad Haugland og Lars Sponheim i går.
  • Med lanseringen av det nye sentrumsprosjektet er nye kort lagt i det politiske spillet. Det gjør Stoltenbergs manøvreringsmuligheter mindre. Sentrumspartiene er bare bundet til budsjettet og behandlingen av sin egen utjamningsmelding. Hvis Stoltenberg gjør store endringer i revidert nasjonalbudsjett i vår, er avtalen opphørt. Og til høsten vil sentrum vite å selge seg dyrt. Partiene etterlater seg en økonomi i beste forfatning bare halvannet år etter krakket i oljeprisene, og skal ha sin del av kaka. Under Gro tok det sju år å stable økonomien på beina igjen med mye elendighet i mellomtida.
  • Det nye sentrumsopplegget vil være avhengig av at den politiske dagsorden blir preget av saker som verdier og miljø. Da vil Stoltenberg drives på defensiven. Slike saker har best grobunn under gode økonomiske konjunkturer, slik vi har nå. Men til sjuende og sist er det selvsagt velgerne som avgjør om sentrum fortsatt er liv laga. Det gjelder også før valget. Meningsmålingene framover må gi de tre partiene et løft, og Bondevik må beholde sin popularitet også med Stoltenberg som statsminister. Det blir ikke noe enkelt løp. Men prosjektet bør ikke avskrives allerede nå. Det kan bli like galt som alle dødsattestene både før og etter regjeringens fødsel i 1997.

arne.finborud@dagbladet.no