Et liv for krig

Det er kuldegysende å høre på Ariel Sharon om dagen. Han sier det samme som han sa for 20 år siden - noen uker før massakren i Sabra og Shatilla.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I FORRIGE UKE gikk alarmklokkene i amerikansk UD, og Colin Powell rettet sterk kritikk mot Israels statsminister Ariel Sharon. Det var ikke Israels krigshandlinger som utløste alarmklokkene, skriver avisa Ha'aretz, men Sharons tale i Knesset tirsdag: «Vi er i krig med en ond og blodtørstig fiende som vi må påføre smertefulle tap. Nå er det ingen politiske løsninger. Bare en militær løsning.» Som den militære kommandant han er, er det kort mellom ord og handling hos Sharon - kanskje fordi han sløyfer omveien om fornuften. Etter Sharons tale økte den blodige malstrømmen i styrke. Dødstallene er i ferd med å nå en dyster rekord. Eneste lyspunkt er påtrykk for politiske løsninger fra både EU og USA.

HVA VAR DET som var så fryktinngytende i Sharons tale? For USA var det antydningen om at han ville kvitte seg med Arafat og hele det palestinske selvstyret uten å konsultere dem, skriver Ha'aretz. For meg var det likheten med de verbale kanonadene han kom med da Israels hær beleiret Beirut i 1982. «Israels sverd hviler på nakken til terroristene i Vest-Beirut. Vi vil ikke stikke sverdet i slira før den siste terrorist forsvinner fra Beirut,» skarret Ariel Sharon 15. juli det året. Han var da forsvarsminister i Menachem Begins regjering, men tenkte også da som en kommandant. Israelske jagerfly, kanonbåter og tanks bombet i august og september bydeler, flyktningleirer og militære mål i Vest-Beirut. Barn, kvinner og menn lå døde og lemlestet igjen. «Poenget var at vi måtte overbevise terroristene om å dra fra Beirut, og det kunne bare skje gjennom denne bombingen,» sa Sharon i et intervju med den legendariske journalisten Oriana Fallaci i august 1982. Uttalelsen kom etter at Fallaci viste Sharon bilder av døde barn. «Det forferdeligste er imidlertid ikke at de er så små og døde, men at de bokstavelig talt er skutt i småbiter,» beskrev Fallaci.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer