Et mangfoldig marked

Det er de mest sårbare som vil merke følgene av forbudet mot kjøp av sex, mener Fafo-forskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORBUDET MOT SEXKJØP: Nå kommer snart forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. Mye er sagt om hva dette forbudet vil forårsake av positive og negative ting, men hvordan ser situasjonen til kvinner som selger sex ut i forkant av forbudet? I dag lanserer Fafo en rapport basert på en kartlegging av det norske prostitusjonsmarkedet. Kartleggingen ble finansiert av Justisdepartementet og er ment å legge grunnen for en fremtidig evaluering av loven og for utvikling av målrettede tiltak for å sørge for at personer som selger seksuelle tjenester får den hjelpen de trenger. Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester ble vedtatt i november og vil tre i kraft snart. Selv om loven er rettet mot kunder og potensielle kunder, vil den også påvirke hvordan kvinner som selger seksuelle tjenester har det. Hvis loven virker etter intensjonene, vil den i det minste ta bort levebrødet deres. Ingen tror at prostitusjonen blir helt borte av kriminaliseringen, men avhengig av hvordan loven håndheves, vil den i hvert fall påvirke markedet. Ikke alle deler av prostitusjonsmarkedet vil påvirkes i like stor grad eller på lik måte.

I diskusjonene i forkant av vedtaket var det prostitusjonen der menn kjøper og kvinner selger seksuelle tjenester som sto i sentrum, og det var særlig situasjonen i gateprostitusjonen som ble brukt som eksempel. Det er grunn til å tro at den prostitusjonsarenaen som kommer til å rammes hardest av forbudet er nettopp gateprostitusjonen der kvinner selger sex til menn. Da forbudet mot sexkjøp ble innført i Sverige for snart ti år siden, var det der politiet satte inn innsatsen, og kvinnene som solgte sex på den arenaen mistet deler av kundegrunnlaget sitt. Prostitusjon på andre arenaer og prostitusjon der menn selger seksuelle tjenester ble ikke så direkte berørt av politiets innsats.

Det er grunn til å tro at det også i Norge vil være kvinnene i gateprostitusjonen som rammes av kundenedgang, og i kartleggingen har vi sett at kvinnene der går inn i den nye situasjonen med ulike ressurser. Gateprostitusjonen i de norske byene har gjennomgått radikale forandringer de siste ti årene. Fra å være en arena nesten utelukkende for norske kvinner som ruser seg, inntok utenlandske kvinner gatene. Først kom det kvinner fra Øst- og Sørøst-Europa, spesielt fra de baltiske landene og Balkan. Senere kom kvinner fra Nigeria. Da begge gruppene kom vakte det mye oppmerksomhet, og bekymring for hvordan det ville forandre måten prostitusjon foregår på i Norge. De som opplevde denne forandringen mest dramatisk, var de norske kvinnene som allerede var på gata. De nye kvinnene påvirket både hvor lett det var å få tak i kunder, hvordan kontakten med kundene forløp og hvordan stemningen i miljøet var. Antallet norske kvinner i gateprostitusjon sank dramatisk, noe som handler om både den økte konkurransen de utenlandske kvinnene betød, at flere enn tidligere mottar legemiddelassistert behandling for rusmisbruket sitt og at de har gått over til å i hovedsak selge sex til faste kunder slik at de ikke er på gata lenger.

Det er grunn til å tro at de få som er igjen i gateprostitusjonen av de norske kvinnene er svært ressurssvake. Med kriminaliseringen står de ovenfor en vanskelig situasjon som vi som samfunn må forholde oss til. Prostitusjon er bare ett av mange problemer disse kvinnene sliter med, og de vil trenge oppfølging når de må klare seg uten prostitusjonsinntektene. Den desidert største gruppa kvinner i gateprostitusjonen nå er nigerianske kvinner. Denne gruppa har preget utviklingen av prostitusjonsmarkedet de senere årene og utviklingen av diskusjonene om prostitusjon. Vi finner at disse kvinnene også har sterkt behov for pengene prostitusjonen gir. De trenger pengene til helt andre ting enn de norske kvinnene på gata. De skylder penger til mange ulike former for mellommenn og bakmenn. I tillegg har de familie i Nigeria som er avhengige av pengene de sender hjem. Noen av dem er ofre for menneskehandel, men også de som ikke er det, har vært sårbare i migrasjonsprosessen og i livet i prostitusjonen. Det er mange som krever noe av de nigerianske kvinnene, og mange av kvinnene opplever at situasjonen er helt håpløs fordi de ikke har mulighet til å forandre den.

Når kundegrunnlaget går ned i gateprostitusjonen neste år, vil de nigerianske kvinnene ha få muligheter til å gå over på innendørsarenaene fordi det er mye vanskeligere for dem enn for hvite kvinner å leie leiligheter og hotellrom. De siste par årene har politiet slått hardt ned på utleie til prostitusjonsvirksomhet, og de siste månedene har dette blitt intensivert. Det betyr at hoteller og utleiere ikke tør å leie ut til personer som kan mistenkes for å selge sex, og slike mistanker rammer nigerianske kvinner mer enn andre. Det er på plass mange ulike tiltak som er ment å hjelpe kvinner som selger seksuelle tjenester å finne andre måter å tjene penger på, slik som arbeidstrening og krus. Disse tilbudene passer ikke de nigerianske kvinnene like godt som andre grupper, fordi de ikke har samme mulighet til å skaffe seg arbeidstillatelse og arbeid i Norge. Det er derfor lite vi kan gjøre for dem. Kvinnene er realistiske i forhold til hva som venter dem, og forteller at de vil reise til andre europeiske land for å selge sex, akkurat slik de i sin tid ble presset nordover i Europa av endrede rammevilkår i andre land.

Det å kjøpe seksuelle tjenester blir ulovlig fordi norske myndigheter vil redusere prostitusjonsmarkedet og omfanget av menneskehandel i Norge. Dette er ment å på lang sikt gjøre situasjonen bedre for kvinner som i dag befinner seg i prostitusjon eller som er ofre for menneskehandel. På kort sikt kan kvinner som selger sex, spesielt de som befinner seg i en vanskelig situasjon, få det verre. To av de aller mest sårbare gruppene i dagens Norge; kvinnelige rusmisbrukere og nigerianske migranter med gjeld, familieforpliktelser og utnyttingserfaring, står ovenfor en stor endring i livsvilkårene sine. Det er viktig at vi husker på det i tiden framover, og at politiet i deres håndheving av forbudet og de sosiale tiltakene i utformingen av sine tiltak får mulighet til å ta det med i betraktning.