ØNSKER LAVERE BEVISKRAV FOR UTBYTTE: Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp, som representerer Buskerud på Stortinget, sier han vil be eg vil be om justisminister Anders Anundsen (Frp) raskt vurderer forslaget fra Riksadvokaten. - Dersom dette kan iverksettes, innenfor rammene av viktige rettssikkerhetsprinsipper, håper jeg vi kan få en sak til Stortinget så hurtig som mulig, sier Werp til Dagbladet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
ØNSKER LAVERE BEVISKRAV FOR UTBYTTE: Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp, som representerer Buskerud på Stortinget, sier han vil be eg vil be om justisminister Anders Anundsen (Frp) raskt vurderer forslaget fra Riksadvokaten. - Dersom dette kan iverksettes, innenfor rammene av viktige rettssikkerhetsprinsipper, håper jeg vi kan få en sak til Stortinget så hurtig som mulig, sier Werp til Dagbladet. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

- Et meget interessant forslag

Høyre stiller seg bak Riksadvokatens ønske om å beslage mer kriminelt utbytte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Et meget interessant forslag.

Det sier Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp om Riksadvokatens ønsker om å senke beviskravene for beslag av utbytte fra kriminalitet, som Dagbladet omtaler i dag

- Det kan være et viktig bidrag til å bekjempe økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Stortinget har lagt vekt på at man i større grad skal «følge pengene» for å møte den økende kriminalitetsutfordringen på disse krevende kriminalitetsområdene, sier Werp til Dagbladet.

Les også: Slik vil riksadvokaten slå kloa i skurkenes gods og gull

- Dette kan også være et av flere tiltak for å møte den hurtig voksende arbeidslivskriminaliteten. Jeg vil be om at justisministeren raskt vurderer forslaget fra Riksadvokaten. Dersom dette kan iverksettes, innenfor rammene av viktige rettssikkerhetsprinsipper, håper jeg vi kan få en sak til Stortinget så hurtig som mulig.

Kriminalitet lønner seg I dag må påtalemyndighetene bevise at formuen de konfiskerer, stammer fra en konkret kriminell handling. Alternativt må lovbryteren kjennes skyldig i en alvorlig straffbar handling egnet til å gi betydelig utbytte. Det har gitt magre resultater, noe riksadvokaten har klaget over i en årrekke. 

Tall Dagbladet har innhentet fra Statens innkrevingssentral, viser at man i fjor bare krevde inn 107,8 millioner kroner i utbytte fra straffbare handlinger. Året før var tallet 139 millioner, og året før der igjen 195,3 millioner. Så langt i år er 101,3 millioner inndratt. 

Ordningen riksadvokat Tor-Aksel Busch nå tar argumenterer for, vil være en norsk variant av den såkalte «irske modellen», der man inndrar kriminelt utbytte gjennom sivilrettslige regler, uavhengig av straffesaker - og strafferettens strenge beviskrav.  

I sivile saker er utgangspunktet at retten skal legge til grunn det faktum som framstår som mest sannsynlig. I straffesaker er derimot regelen at skyld må bevises utover enhver rimelig tvil.
     
Vil skjulte formuer til livs Hovedgrepet i den «irske modellen» er at man ikke rettsforfølger en person - men selve formuen.  Og det holder å sannsynliggjøre at formuen stammer fra ulovlig virksomhet, uten å vise til en konkret straffbar handling. 

 «Det man vil til livs, er særlig formuesgoder som har skadevirkninger i markedet, ikke minst ved at de virker konkurransevridende til skade for lovlig virksomhet. Oppmerksomhetsområdet vil således typisk være innestående på kontoer og formuesgoder med tilknytning til utlandet, typisk såkalte skatteparadis, og ikke den mer trivielle gjenstandsinndragning av feks. smarttelefoner og lignende», skriver riksadvokaten i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet. 

Les hele brevet her.

Riksadvokaten svarer på brev til Politidirektoratet, Riksadvokaten og Økokrim fra Justisdepartementet, der det heter at departementet erfarer at «Irland har hatt meget gode resultater, og at deres resultater og erfaringer har overføringsverdi til Norge». Gitt at de tre respondentene ikke skyter forslaget ned, vil justisminister Anders Anundsen (Frp) legge forslaget fram for Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, går det videre fram av brevet.