Et mer selvbevisst EU trer fram

I 1998 innledet Frankrike og Storbritannia en prosess som har ledet fram til at EU innen 2003 vil stå fram som en langt mer troverdig sikkerhetspolitisk aktør enn tidligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjennom store deler av 1990-tallet var EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) mer en uttrykt målsetting enn en faktisk realitet. I det store og hele kunne man konkludere med at EU var en økonomisk kjempe og en sikkerhetspolitisk dverg.

EUs uheldige håndtering av krigene på Balkan bidro til å befeste USAs lederskap i europeisk sikkerhetspolitikk. Følgene var at NATO var den viktigste institusjonelle rammen for håndteringen av europeisk sikkerhet. Det inntrykk man fikk var at EU fremsto som svakt og splittet, og at noen reell europeisk sikkerhets- og forsvarspolitisk identitet ikke kunne utvikles med basis i EU-prosessen, men bare innenfor rammen av NATO.

Prosess

I dag ser en et helt annet bilde av EU i sikkerhets- og forsvarspolitisk sammenheng. I 1998 innledet Frankrike og Storbritannia en prosess i den franske havnebyen St. Malo som har ledet fram til at EU innen 2003 vil stå fram som en langt mer troverdig og enhetlig sikkerhetspolitisk aktør enn tidligere. I 2003 vil en militær styrke på om lag 50000- 60000 personer være operativ og være i stand til å håndtere fredsbevarende oppgaver i Europas nærområder. Det har også blitt etablert institusjoner i Brussel som skal lede utviklingen av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CESDP). Det dreier seg om en utenriks- og sikkerhetspolitisk komité, en militærkomité og en militær stabskomité. En sannsynlig konsekvens av institusjonaliseringen av CESDP er at det utvikles en spesifikk europeisk sikkerhets- og forsvarspolitisk identitet som er basert på europeisk integrasjon. Det karakteristiske for denne identiteten er at den utvikles utenfor NATOs rammer. Selv om CESDP er basert på et mellomstatlig samarbeid, følger den likevel den samme logikken som EU-prosessen hittil har fulgt, hvor faktisk solidaritet EUs medlemsstater imellom skapes som følge av de praktiske erfaringer samarbeidet har lagt grunnlaget for.

Samarbeid

EU vil selvsagt samarbeide nært med NATO i utformingen av sin sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som ble synliggjort i slutten av mai i Budapest, hvor det første felles utenriksministermøte mellom NATO og EU fant sted. Nice-traktaten, som formelt ble undertegnet i februar i år, traktatfester CESDP i artikkel 17 og 25 og blir av mange, blant andre Nicolle Gnesotto, som er direktør for VEUs sikkerhetspolitiske forskningsinstitutt i Paris, regnet for å være et av de viktigste vedtakene i Nice. Utfordringene i årene som kommer blir dermed å legge grunnlaget for en felles strategisk visjon og et strategisk konsept for EUs forsvarspolitikk. Her må EU ta stilling til forutsetningene for anvendelsen av militærmakt og hvordan anvendelsen av militærmakten skal relatere seg til de andre virkemidlene av sivil karakter som EU råder over.

Konsekvens

En sannsynlig konsekvens av denne prosessen er at om et par år, når EU har fått sine militære kapasiteter på plass, vil EU fremstå som et politisk fellesskap med selvstendig avgjørelsesmyndighet på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Forholdet til NATO vil være basert på prinsippet om likeverdighet, selv om EU ikke på en unødvendig måte skal duplisere NATOs strukturer. Til tross for at EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk ikke omfatter kollektive forsvarsgarantier, synes det likevel klart at sikkerhet vil kunne skapes gjennom integrasjon. Om noen ganske få år vil dermed den sikkerheten som skapes gjennom integrasjonen vise seg å være et langt mer egnet grunnlag for europeisk sikkerhet enn den alliansesikkerheten som NATO hittil har gitt. Dette vil selvsagt ikke innebære at NATO mister sin rolle som en viktig aktør i europeisk sikkerhetssammenheng, men det innebærer at NATO påtar seg andre oppgaver i form av videreføring og forsterkning av det eksisterende samarbeidet med partnerlandene. I så fall bør NATOs oppgave bli å forsøke å integrere Russland i det euroatlantiske samarbeidet. Her har både NATO og EU en felles utfordring.