Et monument av en bok

Tjue år etter sin død vekkes Jean-Paul Sartre til live - med et monument av en bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

De tre unge amerikanske jentene som stanser ved Jean-Paul Sartres og Simone de Beauvoirs enkle grav på kirkegården på Montparnasse har ikke lest et ord av Sartre. I de tjue årene som har gått siden en av verdens fremste intellektuelle døde og tusenvis av beundrere fulgte ham til graven, har Sartre vært gjemt, glemt og delvis utskjelt. Det er berømmelsens pris, hevder den 51 år gamle nyfilosofen Bernard-Henri Lévy, som alltid har dyrket Sartre og som nå utgir en 650 siders praktbok om «Sartres århundre».

Sartre som person er mer berømt enn verket, sier Lévy. Navnet overskygger tekstene, og omdømmet forhindrer at de leses.

I dag er det bare klisjeer igjen etter Sartre, og særlig bildet av ham på tønna foran Renault-fabrikken i Billancourt under studentopprøret i mai 1968. Sartre ble på slutten av sitt liv en syndebukk for intelligentsiaens feil og for all galskap i det 20. århundre. I hjemlandet ble hans filosofiske hovedtanke, eksistensialismen, av enkelte kalt «ekskrementialisme», og det gikk grisete vitser om forholdet han i alle år hadde med Simone de Beauvoir.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer