Et naturlig skille

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Man kan si hva man vil om statskirken i Norge, den er i hvert fall seiglivet. Når kirkerådets stat/kirke-kommisjon nå foreslår et skille, er det ikke for å kutte over båndene raskt. Den tenker seg en overgangsperiode på minst ti år. Et skille krever grunnlovsendring, naturligvis, men det er nok andre hensyn som kommer til å sørge for at en slik prosess blir langvarig. Nå skal kirkelige organer ytre seg, og mange taktiske og praktiske hensyn vil bli vektlagt. Høringen kan til og med komme til å vise at kommisjonsflertallet ikke har støtte innenfor den lille aktive delen av Kirkens medlemmer.
  • Likevel er innstillingen en sterk oppfordring til regjeringen om å nedsette sin egen utredning, og den behøver ikke å vente på den kirkelige høringsrunden. For det er jo ikke Kirken selv som skal bestemme dette. Politikerne bør manne seg opp til å avskaffe statskirkesystemet, som har fått eksistere altfor lenge og som ikke minst i vår tid fortoner seg som en levning fra en forgangen tid.
  • I dag er Kirken marginalisert som maktfaktor og åndskraft. Den norske kirke må finne seg i konkurranse fra et mangfold av ulike trosretninger, og i et liberalt samfunn skal ingen trosretninger ha noen særstilling. Valg av livssyn er en strengt personlig avgjørelse. Det skal ikke være statens oppgave å bidra til at en bestemt utgave av den kristne tro skal være statens egen religion. Ja, selve forestillingen om en «kristen stat» er en fiksjon. Derfor bør heller ikke framtidige trossamfunn som kan tenkes å springe ut av den nåværende statskirken, ha noen økonomiske særretter. Hvis det er så at folket trenger et seremonivesen, må hver enkelt kunne betale for de tjenestene det yter.
  • Dessverre er debattene om forholdet mellom kirke og stat innsauset i mange uprinsipielle hensyn og mye føleri, og vi har ingen illusjoner om at vi får en avklarende debatt som gir politikerne den veiledningen de trenger for å foreta det skillet som er naturlig. De første reaksjonene viser at det fortsatt er mange politikere som ønsker å beholde den statlige kontrollen for å hindre blant annet ekstreme holdninger og intoleranse.
  • Veien videre trenger ingen langvarig prosess. Et endelig skille kan f.eks. skje i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Det foreligger jo nå et mandat for en grunnlovskommisjon, og hvis en slik blir nedsatt, vil det være totalt meningsløst om ikke statskirken og også monarkiet skal vurderes under arbeidet. Etter vår mening er tida moden for at begge avskaffes.