Et nytt Balkan

Europa får en ny stat, en «røverstat» ifølge mange, et nytt «Monaco» bygd på feriegjester med leddgikt og på smugling. Og så kan Serbia endelig og motvillig melde seg ut av Jugoslavia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Det som var livsverket til Josip Broz «Tito», Jugoslavia, er nå endelig oppløst i og med Montenegros løsrivelse fra unionen med Serbia. Men hans kunststykke, å samle de stridbare folkene på Balkan, kan på sett og vis videreføres, i en større sammenheng, av EU. Derfor er det heller ikke tilfeldig at EU, som sviktet så tragisk da Kroatia og Bosnia-Hercegovina erklærte seg uavhengige, denne gang spilte en avgjørende rolle for å hindre ny ufred.

I OG MED den avtalen som EU meklet fram, med krav om minst 50 prosent valgdeltakelse og minst 55 prosent stemmer for uavhengighet, virker seieren for dem som ønsket uavhengighet knapp, men bare derfor. Over 55 prosent er et klart flertall i et demokrati. Nå håper statsminister Milo Djukanovic på anerkjennelse fra EU alt i juni, men mest av alt på snarlige forhandlinger om medlemskap, som han tror skal gå både raskere og enklere uten Serbia. I september kommer søknad om eget sete i FN. Så nå får Europa og verden et nytt land like stort som Aust-Agder, med rundt 670 000 innbyggere. Og montenegrinerne drømmer om å skape et «nytt Monaco» på inntektene fra europeiske feriegjester. Hittil er imidlertid de fleste feriegjestene serbere, som nå blir å regne som utlendinger, samt et mindre antall fjernere utlendinger med leddgikt og hudsjukdommer. Bevares, Montenegro er fra naturens side et ferieparadis, med sine ville fjell og vakre kyst samlet på et lite område, men det mangler mye før drømmen kan oppfylles. I dag bidrar feriegjestene bare til 8,5 prosent av brutto nasjonalinntekt, og de fleste er ennå serbere og ikke tyskere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I STEDET er Montenegro i manges øyne en ekte «røverstat», med smugling som fremste næringsvei. Det går i alt fra våpen og brennevin til prostituerte og framfor alt sigaretter. Smuglerne forsyner hele Balkan, og i samarbeid med italiensk mafia finner sigarettene veien over Adriaterhavet og inn i EU. Statsminister Milo Djukanovic har vært nødt til å offentlig nekte for at han er smugler. Så før det blir noe medlemskap i EU gjenstår det atskillig opprydding blant forbryterbandene. Kanskje EU har penger til å omskolere smuglere til reiseledere?Men det er - takk og lov, vil mange si - nye tider på Balkan når Montenegro løsriver seg uten å koste blod. «Vi har lært vår historiske lekse», sa statsminister Djukanovic. Det gjelder også i Serbia, hvor man i stedet for å lage bråk, heller bruker kreftene på sine egne store utfordringer. Nå kan Serbia, bakvendt nok, erklære seg uavhengig. Og nå må Serbia nedlegge sitt sjøforsvar, ettersom landet ikke lenger har kyst. Eller kanskje er det greit å ha et par krigsskip seilende på Donau og Sava?

FOR SERBIA er dette et nytt blad i historien. Utenriksminister Vuc Draskovic kalte det i går en ny begynnelse. Samtidig foreslo han å gjeninnføre det serbiske kongedømmet. Kong Petar II flyktet i 1941 landet etter Nazi-Tysklands invasjon.Mens utenriksministeren drømmer om å tjene en konge, ligger Serbias statsminister, Vojislav Kostunica, tynt an. Han har åpent kjempet for å beholde unionen med Montenegro. Nå har han, som er en serbisk nasjonalist av den fredelige typen, lidd et vondt nederlag på bortebane. Det vil få politiske følger på hjemmebane, spår flere analytikere i Serbia. Men det viktigste i Serbia etter dette er spørsmålet om hvilke følger dette får for den allmenne politiske kulturen. Vil serberne igjen føle seg alene mot alle, med ryggen mot verden? I dag ser det ikke sånn ut, og Serbia har nå ledere som maner til ro og ikke til sabelrasling. Det har vært dyrt, men Europa har fått et nytt Balkan.DRØMMEN om Stor-Serbia, som avdøde Slobodan Milosevic stilte seg i spissen for, og som kostet folkene på Balkan så mange lidelser gjennom tre kriger, er avgjort over, og den kunne nesten ikke ha endt verre. Men dette er Balkan, så dét kan den: For hva vil skje med Kosovo, «serbernes vogge», som nasjonalistene i Serbia kaller dette området som folkerettslig er en del av Serbia, men som nå virker ugjenkallelig tapt?