Et nytt Bolærne?

Staten skal nå selge de historisk mest interessante bygningene på den gamle rikshospitalstomta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SALG AV

statlig eiendom er en av regjeringen Bondeviks fanesaker. Det skal bringe penger i en statskasse som flommer over av penger. Problemet er bare at statlige og kommunale eiendommer i sin tid ble statlige eller kommunale fordi de representerte noe mer enn penger. Fellesskapet har alltid spilt en stor rolle i det norske system. Østre Bolærne var ikke bare et militært område som kunne omsettes som en hvilken som helst vare. Den hadde kvaliteter som fellesskapet ville beholde. Den representerte noe ut over det som oppnås på et marked.

NÅ SER DET UT TIL

at staten er i ferd med å skaffe seg et Bolærne midt i Oslo: Som et ledd i avhendingen og utbyggingen av det gamle Rikshospitalet ønsker staten å selge to kulturhistorisk sentrale bygninger: den gamle administrasjonsbygningen med den opprinnelige hovedinngangen, tegnet av H.E. Schirmer i 1874, og Kvinneklinikken på høyden mot St. Hanshaugen, tegnet av I.H. Hiorth, Norges Banks arkitekt. Begge har historisk verdi, som det gikk fram av Harriet Eides reportasje i Dagbladet søndag, og det er planer om bl.a. å bruke dem til et medisinsk museum, som vi ennå ikke har her i landet.

RIKSHOSPITALET

er ikke det eneste sykehuset som står i fare for å bli offer for salg. Det tradisjonsrike Gaustad sykehus, som ble bygd på 1850-tallet og som i sin tid var ett av Europas mest moderne sykehus for sinnslidelser, kan bli beskåret, fordi Oslo kommune ønsker å bruke en del av eiendommen til boligformål. Her neglisjeres også de verneverdiene som overskrider det pekuniære på vel 40 millioner kroner.

DISSE SAKENE

er gode vitnemål om hvordan vi her i landet forvalter historien vår. Vi er blitt minnet om det i forbindelse med tyveriene av maleriene fra Munch-museet for et par uker siden: Arven etter Munch ble også så tung å bære at det først var da Oslo kommune kunne lage et slags jernbaneforlik at byen fikk bygd et museum for hans kunst, som tilhører hele verden. Men det ble da i hvert fall en løsning. Verre er det ofte for arkitekturen. Utallige verneverdige bygninger er jevnet med jorda uten tilbørlig hensyn til de kulturhistoriske verdiene. I det hele tatt: Estetikken viker ofte for det rasjonelle og sparsommelige. Da Schirmers administrasjonsbygg ble reist, ble f.eks. den flotte tilhogde steinen rundt hovedinngangen - ifølge Torolf Elsters historie - murt over for at ikke de bevilgende myndigheter skulle irritere seg over utgiftene.

KVINNEKLINIKKEN

er et praktbygg i jugendstil tilpasset medisinske formål. I fjor feiret norsk offentlig helsevesen 300-årsjubileum, så det er litt av hvert å ta vare på for et medisinsk museum. Kvinneklinikken er dessuten en vesentlig del av norsk kvinnehistorie. Og under 2. verdenskrig ble bygningen åsted for en av motstandskampens mest dramatiske episoder da Knut Haugland måtte skyte seg ut omringet av 100 tyske soldater. Det vil være en katastrofal forsømmelse om myndighetene nå selger bygningen for noen sølvpenger.