Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et nytt Europa

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er i dag 15 år siden Berlinmuren falt, en begivenhet som markerte avslutningen på den kalde krigen og begynnelsen på en historisk epoke vi ennå bare ser konturene av. Muren ble reist i 1961 for å forhindre østtyskere i å flykte til Vest-Tyskland. Den direkte foranledningen til dens fall var likeledes at østtyskerne «stemte med beina»: De ville til Vesten, om ikke annet så på besøk.
  • Mikhail Gorbatsjov var imidlertid den som gjorde det mulig å få muren bort. Da han ga signaler om at Bresjnev-doktrinen ikke lenger gjaldt - Sovjetunionen ville ikke lenger intervenere med «broderlig hjelp» om noen av satellittstatene gikk sine egne veier - var murens dager i praksis talte. I likhet med delingen av Europa for øvrig var den avhengig av at Sovjetunionen ville forsvare den, om nødvendig med makt.
  • En meningsmåling som ble gjennomført tidligere i høst, viste at 20 prosent av tyskerne vil ha muren tilbake. Dette skal ikke forundre oss. Foreningen av de to tyske statene har så langt kostet omkring ti norske oljefond. Det underlige er at ikke flere tyskere klager over de ekstra kostnadene. Vi skal for øvrig også merke oss at godt over halvparten av østtyskerne sier de har det bedre nå enn før murens fall, til tross for de dystre rapportene som tidvis kommer fra det tidligere Øst-Tyskland.
  • Murens fall har banet vei for en utvikling i Europa mot det som var Gorbatsjovs visjon: Et «felles europeisk hus fra Atlanterhavet til Ural», som han formulerte det i en tale til Europarådet noen måneder før Berlinmuren raste. Europa har siden da kunnet markere seg som en selvstendig størrelse - og tidligere østblokkland er blitt medlem i EU og Nato.
  • Utviklingen etter den kalde krigen har likevel ført til mange skuffelser for dem som drømte om en vestlig levestandard og for demokratiforkjemperne i den tidligere østblokken. Likeledes er det mange i både øst og vest som bekymrer seg over at USA er blitt stående som verdens eneste supermakt. Ikke desto mindre er Berlinmurens fall en av de viktigste og mest positive hendelser fra det forrige århundre. En levelig verden har ikke plass til den angst og mistenksomhet som muren representerte.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media