Et nytt kapittel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

■ ■ Da USAs president Barack Obama landet i Moskva i går, visste både han og hans vert Dmitrij Medvedev, at dette var et toppmøte som ikke kunne mislykkes. For USA gjaldt det avgjørende støtte til krigføringen i Afghanistan, og det gjaldt hjelp til lederskap i kampen for ikke-spredning av atomvåpen. For Russland gjaldt det å unngå et nytt våpenkappløp med USA, særlig i finanskrisas tid, og å få anerkjennelse som en politisk tungvekter som ingen kommer utenom. Etter et fire timer langt møte mellom Obama og Bush i går kan vi slå fast at de lykkes.

■ ■ Likevel. Da Obama landet i Moskva i går, kom han ikke til sine egne. For en gangs skyld var det var ingen «obamiana» som møtte presidenten, slik det vanligvis er på hans reiser. For ifølge en meningsmåling mener 75 prosent av russerne at USA misbruker sin internasjonale posisjon som verdens supermakt. Det spørs om ikke det nå vil endre seg. Medvedev sa det på sin måte da han slo fast at man nå hadde lukket en side, og åpnet en annen, i boka om forholdet mellom Russland og USA. Den nye sida betyr at han føler seg trygg på at USA i større grad tar hensyn til Russland i internasjonal politikk.

■ ■ Konkret betyr toppmøtet at de to land er enige om å redusere sine kjernefysiske stridshoder med en tredel. Det betyr at USA og NATO kan bruke Russland som transittland til Afghanistan, også for militært utstyr. Det er viktige avtaler, særlig for USA. Men det viktigste med gårsdagens møte er at tonen mellom de to lands presidenter er en ganske annen enn den var mellom Bush og Putin. De to presidentene er begge menn i 40-åra som var unge menn da Berlin-muren falt. Obama var 28 og Medvedev var 24, og vi snakker ikke om en etterkrigsgenerasjon, men en etter- etterkrigsgenerasjon. Den kalde krigens stereotypier var ikke påtrengende til stede på gårsdagens pressekonferanse. ■ ■ Det er selvsagt realpolitikk som ligger bak det vi trolig kan kalle gårsdagens vendepunkt. USA trenger Russland som partner. Og enhver russisk leder trenger glansen av å spille i den absolutte 1-divisjon i internasjonal politikk. I går fikk begge parter sitt.