Et nytt politisk Europa-kart

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Gårsdagens meningsmåling om EU og Norge, som viste at medlemskapstilhengerne er i flertall, har vakt stor oppmerksomhet. Flere politikere signaliserer at det er tid for en debatt om Norges forhold til Europa, i lys av de dramatiske forandringene som skjer når utvidelsene østover nå kommer i gang etter denne ukas EU-toppmøte i København. Det later til å skje en gradvis oppvåkning i det norske folk om at det politiske landskapet rundt oss vil bli annerledes om noen få år. Dette må også våre politikere forberede seg på og etter hvert ta stilling til. Ellers kan landet vårt plutselig ligge der som ikke bare et annerledesland, men et raritetsland.
  • Målingen viser at det fortsatt går et dypt politisk og kulturelt skille gjennom det norske folk i synet på EU-medlemskap. Det er ingen grunn til å tro at ikke en ny folkeavstemning vil reetablere motsetningene, og at resultatet vil bli jevnt. Men det er politikernes ansvar at et standpunkt den ene eller andre veien er basert på den virkeligheten som avtegner seg når ti nye land kommer med, og det gamle skillet i Europa mellom vest og øst blir institusjonelt nedbygd.
  • I virkeligheten er EU-spørsmålet det eneste dypt politisk skillende temaet i det norske samfunn i vår tid. Det er uholdbart at dette spørsmålet ikke debatteres, men holdes unna av rent partitaktiske grunner. Den som går lengst i så henseende er Carl I. Hagen, som sier at EU-medlemskap er en sak som skal avgjøres ved folkeavstemning, derfor trenger ikke hans parti å ta standpunkt. Det er virkelig å skygge unna politikkens kjernespørsmål.
  • Norge har en EØS-avtale med EU som nå skal reforhandles. Den har vært god for landet, så langt den rekker. Men den har også vist seg utilstrekkelig, fordi den gir Norge beskjedne muligheter til å påvirke beslutninger som angår vår økonomi, våre bedrifter og dermed det norske folk. Når EU utvides, vil dette misforholdet bli enda sterkere. Det er derfor på tide at norske politiske ledere forbereder både seg og velgerne på det nye Europa-kartet, og drøfter hva slags rolle Norge skal spille i forhold til det utvidete EU. Dette spørsmålet er for viktig til at politikerne kan legge det til side for å bevare en partistruktur som ble utviklet for å representere motsetninger blant velgerne som mer eller mindre er borte.