Et nytt stykke iskald triumf

12. april feiret Børge Ousland 13-årsdagen til sønnen Max med et kakestykke - midt i det arktiske isødet. I går kom polfareren tilbake til Norge etter 82 dagers blodslit på ski over Nordpolen, fra Sibir til Canada. Her er Ouslands egne bilder fra hans «verste tur noensinne».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1997 gikk han alene over Sydpolen. Så lokket Nordpolen Børge Ousland til seg, som en magnet på et stykke norsk jern. 3. mars var polferden i gang. Alene uten hjelp over Nordpolen var målet. - Min verste tur noensinne. Å gjennomføre den var min største bragd, oppsummerer 38-åringen, som gjennom 82 dager opplevde et blodslit som andre verken vil eller kan tenke seg å prøve på. - Jeg må innrømme at begynnelsen på ekspedisjonen var så hard at den unner jeg ikke selv min verste fiende, sier Børge Ousland. Etter tre dager havarerte Ouslands spesiallagde pulk, og Børge måtte ha den hjelpen han helst ikke ville ha.

Skadet

- Jeg måtte hente motivasjon og krefter helt nede i kjelleren. Det ville vært et for stort nederlag å gi seg etter bare ei uke. Egentlig handler denne turen veldig mye om at man ikke skal gi opp, mener Ousland, som i går kom hjem til Oslo etter nok en polartriumf og ble omfavnet av venner og familie både på Gardermoen og Frammuseet. Og det er ingen selvfølge for Ousland. For i isen fikk han mer motgang enn han noensinne hadde drømt om - selv når han hadde mareritt. Kroppen var i ferd med å si stopp på grunn av slitasjeskader, frostskader og fall på isen. Åpne råker og meterhøye istårn avløste hverandre dag ut og dag inn.

Gleden

- Det var et sjokk å se utstyret falle fra hverandre, innrømmer 38-åringen. Men når den ene delen av hjernen sa stopp, så sa den andre halvdelen fortsett. Den siste vant. Og det er Ousland glad for i dag. - Jeg er veldig, veldig glad for at det er over. Det har vært svært hardt, sier Ousland, som lot sønnen Max dekorere skiene sine også denne gangen. - Det fikk meg til å tenke på at jeg helst burde komme hjem i live, smiler Ousland. - Og det var en ubeskrivelig glede å se samboer Wenche og min mor Ingrid stå på stranda i Canada og vente på meg. Ordet lykke dekker ikke det jeg følte akkurat da, sier Børge Ousland.

<B>HELMAX KAKE:</B> Ingenting smaker så godt som sønnen Max' bursdagskake for Børge Ousland. Kakestykket måtte fortæres ei ukes skitur fra Nordpolen.