«Et oppsamlings- heat for folk som ikke har annet å satse på.»

For få år siden var det like vanskelig å komme inn på lærerutdanningen som på medisinstudiet. Nå risikerer barna dine å få en lærer som verken kan regne eller skrive.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag får nærmere 80000 søkere svar på om de får studieplass i høyere utdanning. Mens studier til journalist eller lege krever himmelhøye karaktergjennomsnitt, får så godt som alle søkere med studiekompetanse tilbud om en plass i lærerutdanningen. Dette til tross for at enkelte har bunnkarakterer og elendige kunnskapsmessige forutsetninger, både for å komme seg gjennom studiet og for å bli neste generasjon lærere.

ETT AV DE STORE paradoksene i «kunnskapssamfunnet» Norge, er at mange av dem som skal bringe kunnskapen videre til kommende generasjoner, selv kan mangle nødvendig kunnskap.

- Når vi sitter der med eksamensbesvarelsene, stiller vi oss stadig to spørsmål. Ville jeg latt mine barn gå hos denne læreren? Og: Hvordan ville foreldrene til en elev reagert når eleven fikk et brev med hjem fra en lærer som ikke kan skrive norsk? Slike skremselsvisjoner er styrende for oss når vi stryker folk, forteller høgskolelektor Alf Gunnar Eritsland ved lærerutdanninga ved Høgskolen i Oslo.

Eritsland og hans sensorkolleger stryker hver femte kandidat fra lærerutdanningene i norsk. I matematikk går det ofte enda verre. I vår strøk for eksempel 52 prosent av lærerskolestudentene i matematikk ved Høgskolen i Bergen.

VED HØGSKOLEN I BODØ har man innført egne introduksjonskurs i norsk og matematikk. Enkelte av lærerstudentene som kommer fra videregående kan ikke regne og skrive godt nok til å komme seg gjennom studiet.

- Det er selvfølgelig paradoksalt at vi må holde slike kurs. Men grunnen er at søkergrunnlaget til lærerutdanningen har blitt så mye bredere enn det var. Nå får vi både toppene og bunnene, sier dekanus Elisabeth Nilsen.

Hun er leder for Nasjonalt råd for lærerutdanning.

- Før måtte studentene tilpasse seg studiet. Nå må faktisk studiene begynne å tilpasse seg studentene. Dette er en helt ny og utfordrende situasjon som gjelder for hele det høyere utdanningssystemet, sier Nilsen.

- LÆRERUTDANNINGEN har langt på vei blitt et oppsamlingsheat for folk som ikke har annet å satse på, mener Høyres nestleder og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Inge Lønning.

- Mange mangler både kunnskapsgrunnlaget og motivasjonen for å bli lærere. Minst like skremmende som høye stryktall, er at karakternivået til de som består og kommer seg gjennom lærerutdanningen, er skremmende lavt. På Høgskolen i Hamar strøk 39 prosent i norsk i vår. Blant dem som besto, var gjennomsnittskarakteren 3,0. Det betyr at svært mange med «bestått» har karakterer som ligger nær 4,0, altså stryk, sier Lønning.

Han mener folk som kommer ut med slike karakterer ikke er kvalifisert til å undervise noen andre i noe som helst.

Når disse likevel ender i skoleverket, blir den onde sirkelen og kunnskapsinflasjonen åpenbar: For hvor godt rustet blir dine barn seinere i livet av å møte dårlig rustete lærere gjennom hele skoleverket?

- VI SNAKKER OM en form for samfunnskrise når læreryrket er så lite attraktivt for ungdom, sier Anders Folkestad, leder i Lærerforbundet.

I tillegg til den generelle rekrutteringssvikten, peker han på problemet med manglende påfyll av folk med tung, faglig fordypning - hele veien fra grunnskole til videregående opplæring.

- Stadig færre som fordyper seg faglig, velger skolen som sin arbeidsplass. De som i dag har den tyngste faglige ballasten i sentrale skolefag, er på full fart mot pensjonsalder. Vi har et alvorlig kunnskapsproblem i skolen, sier Folkestad.

I DAG ER DET rundt 5000 lektorer

- lærere med hovedfag fra universitetet - i norsk skole. Gjennomsnittsalderen deres ligger rundt 55 år. Med dagens AFP-pensjonsordninger, er de fleste av dem med andre ord ute av norsk skole i løpet av 7- 8 år. Påfyllet av lærere med tilsvarende tung, faglig fordyping er minimal.

- Særlig har dette vært tydelig i realfagene, som i matematikk. Men nå ser vi det også i humanistiske fag som norsk og fremmedspråk, sier Folkestad.

Han mener både lønn og innholdet i yrket er viktige grunner til at læreryrket er så lite attraktivt.

- Lærere blir pålagt en rekke oppgaver de ikke er utdannet for. Skolen skal være oppdragende og sosialiserende og dekke oppgaver som tradisjonelt har vært familiens og nærmiljøets ansvar. Kombinert med byråkrati- og kontrollfunksjonene man skal fylle, føler mange at de får være for lite fagpersoner og formidlere av faget sitt, sier Folkestad.

LAVERE FAGLIG NIVÅ og høye stryktall blant studentene er sannsynligvis prisen for et demokratisert utdanningssystem for hele befolkningen.

Men enhetsskolen har sin pris. I kommende nummer av tidsskriftet Syn og Segn tar lektor Jon Hustad et knallhard oppgjør med kombinasjonen av Arbeiderparti-skolen og moderne pedagogikk, som han mener med sitt likhets- og lekefokus nærmest har utslettet kravet til konkret kunnskap. Læreren er ifølge Hustad redusert fra fagperson til omsorgsarbeider.

Også Lønning peker på at videregående skole ikke lenger er en studieforberedende skole.

- Vi har gjort den videregående skolen til en del av den obligatoriske skolen. Formelt er den ikke obligatorisk, men reelt finnes det ikke alternativer for 16- 19-åringer, sier Lønning.

Dermed ender nesten alle i videregående utdanning - enten de vil eller ikke. Seinere ender nesten halve ungdomskullene i høyere utdanning. Selv om de ikke nødvendigvis har muligheter til å lykkes der.

- Egentlig lurer vi unge mennesker. Det er tragisk for den enkelte når du blir invitert til et studieløp du i praksis ikke har mulighet for å lykkes i. Det er samfunnsøkonomisk absurd å bruke tida på å gi studenter elementær opplæring i kunnskap de skulle fått for lenge siden. Men mest tragisk er det selvfølgelig for de unge menneskene som bruker verdifulle år på dette - og så på et gitt tidspunkt er dømt til å møte veggen, sier Lønning.

LÆRER-BEKYMRING: -Det er samfunnsøkonomisk absurd å bruke tida på å gi studenter elementær kunnskap de skulle fått for lenge siden, sier Inge Lønning.