Jo, nå må jeg få lov til å bryte inn litt her. Fotballsupportere har en underlig sammensatt psykologi, hvori de viktigste bestanddelene er nostalgi, gullfiskhukommelse og håp. Ikke før har Drillos gått av banen i Düsseldorf, før nasjonen reiser seg i et unisont jubelbrøl. Håpet er tent. Norge skal bli en fotballnasjon.
Siden jeg tilhører den lille, men storslagne andelen av befolkningen som ikke er interessert i fotball, er jeg i stand til å holde hodet kaldt i dager som dette, og igjen føler jeg dette kallet til å realitetsorientere.
Faktum er at fotballandslaget under den forrige Drillo-perioden var særdeles upopulært. I et nasjonalt perspektiv var kampene nervepirrende nok, men i verden for øvrig, var Norges landskamper som å se Muhammed Ali hamre løs på en sekk kålrabi. Skjellsordene gjallet fra kontinent til kontinent, for slik destruktiv fotball hadde verden aldri sett: Primitivt, kjedelig, forutsigbart, usofistikert og defensivt.
Den danske landslagskapteinen Lars Olsen sa for eksempel: «Jeg har aldri i min tid på klubblag eller landslag møtt et lag med så ultra-defensiv innstilling!»
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
