Et parti i motgang

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kristelig Folkepartis problemer med å sitte i dagens regjering ser bare ut til å øke. På dagens meningsmåling fra MMI er partiets oppslutning den laveste siden 1995. I løpet av inneværende år er partiet mer enn halvert. Partiet kan kanskje trøste seg med at en stor del av dets velgere ved siste valg nå er blitt såkalte gjerdesittere. Slike velgere kommer oftest tilbake til sitt gamle parti. Målinger er også tatt opp før budsjettforliket med Frp var klart. I dette forliket ble det gjort en del endringer som faktisk trekker i KrFs retning.
  • Likevel er det ingen tvil om at statsministerens parti sliter med regjeringsmakta. Dette er en annen regjering enn partiet gikk til valg på. Men velgerne sa nei både til sentrumsalternativet og Arbeiderpartiet. KrF har sittet i regjering med Høyre før, uten at det har vært en katastrofe for partiet. Men i dag er KrF praktisk talt alene som sentrumsparti i en slik koalisjon. Det er i strid med partiets tidligere prinsipper. Når Høyre ble så stort at det fikk flertallet av statsrådene, ble inntrykket av å være juniorpartner tydelig. Høyrestempelet ble enda sterkere av Carl I. Hagens fødselshjelp. Høstens budsjettforlik viser at støtten fra Frp er avgjørende for fortsatt regjeringsliv.
  • Men dette forliket har også bundet KrF til regjeringen i lang tid framover. Et budsjetthavari kunne gitt mulighet for å hoppe av. Nå må partiet holde ut og håpe på smulere farvann i tida framover. Og vi vet at politiske stemninger fort snur i våre dager med utro velgere i stor skala. Med årets budsjett la særlig statsminister Bondevik hovedvekten på stramhet og positive virkninger for renter, kronekurs og sysselsetting i industrien. Det er fortjenstfullt. Men dette er ikke saker hans egne velgere begeistres av. Dessuten er virkningene høyst usikre. KrF er og blir et særinteresseparti. Og disse interessene kan vanskelig dyrkes i det selskapet partiet nå befinner seg.