Et partimareritt

Ledelsen i Det norske Arbeiderparti har aldri vært noen søndagsskole. Partisekretær Haakon Lie var den som satte ord på dette. Spørsmålet om deling eller samling av toppverv og posisjoner har ofte ridd partiet som en mare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det ble et slikt mareritt både for parti og personer sist landsmøtet utnevnte en annen enn partilederen til statsministerkandidat uten at han straks kunne innta regjeringskontorene.

  • Nå har Kommunal Rapport produsert et aldri så lite ordføreropprør mot Thorbjørn Jagland med deling av verv som tema. I en fiks meningsmåling vil et stort mindretall at partiet skal ha forskjellige personer til statsministerkandidat og til å lede partiet. Den ene av dem som led seg gjennom marerittet sist gang, Odvar Nordli, sier at det var «lite tjenlig» at landsmøtet i 1975 nominerte ham som statsministerkandidat mens Trygve Bratteli satt som regjeringssjef. Samtidig ble Reiulf Steen valgt til partileder etter den samme Bratteli. Reiulf Steen ble altså partileder samtidig som han ble stemplet som uskikket til å lede landet. Det var bare et litt mindre mareritt for ham enn statsministernomineringen var for Nordli, som på toppen fikk jobben med å presse nestor Bratteli ut av statsministerstolen.
  • Noen av ordførerne svarer nå som om de vil plassere Thorbjørn Jagland i samme posisjon som Reiulf Steen. Kongsvinger-ordfører Trond Hansen sier til VG at Jagland er god til å lede partiet, men vil ha Jens Stoltenberg eller forsikringsdirektør Grete Faremo som statsministerkandidat. Det er god grunn til å tro at de som kan historien, får frysninger ved tanken på at landsmøtet skulle vingestekke partilederen ved å utpeke Jens Stoltenberg til statsministerkandidat i en situasjon der partiet er i mindretall på Stortinget med tre år til neste valg. Dagbladet har brakt på det rene atpartiets fylkesledere hører til dem med slike frysninger.
  • Partileder og statsminister har ikke alltid vært samme person i Arbeiderpartiet. Einar Gerhardsen sjonglerte med disse og andre verv, særlig på bekostning av Oscar Torp, da partiet hadde rent flertall etter krigen. Det betydde selvsagt ikke at det var særlig tvil om hvem som styrte, enten Gerhardsen var statsminister, partileder, gruppeleder eller stortingspresident. Han tok på seg alle de tre sistnevnte vervene da han overraskende gikk av i 1951 fordi han var «trøtt».
  • Men da flertallet glapp ved valget i 1961, kom også lederstridene om sekretærstilling, redaktørverv, partileder og nestleder. Mye gikk ut på å hindre at Trygve Bratteli tok over. Og i 1965 glapp også makten for Arbeiderpartiet helt til 1971, da Borten-koalisjonen gikk i oppløsning og partileder Bratteli dannet sin første regjering i 1971.
  • Da indre partirivninger og et katastrofalt kommunevalg i 1979 på 35,9 prosent gikk på helsa løs for Odvar Nordli, var det ikke partileder Steen som var hans kandidat til å ta over ved årsskiftet 80/81, men Youngstorgets «vaktmester» Rolf Hansen. Det ble som kjent i stedet partiets nestleder Gro Harlem Brundtland, som klok av skade på neste landsmøte sørget for at hun også ble partiets leder. Det vervet slapp hun ikke før i 1992 da sønnens selvmord rammet familien. Hun fortsatte som statsminister med Jagland som partileder, til hun kontrollert overlot makten til ham i oktober 1996.
  • De to arbeidet godt sammen i en god periode for Arbeiderpartiet. Men etter det ganske vellykkete kommunevalget i 1995 ble spørsmålet om hvor lenge Jagland kunne stå på venteliste reist stadig hyppigere. Gros suverene stilling sørget for at hun aldri egentlig satt på oppsigelse, men ventetida begynte å tære på Jagland utover i 1996.
  • De som nå vil foreslå å peke ut en annen statsministerkandidat enn partiets leder høsten 1998, mener selvsagt at tida er inne, etter tapet av regjeringsmakten i fjor, til å arrangere omkamp av ledervalget fra 1992. Da sto det mellom Jagland og Stoltenberg. Men de har ikke vært helt heldige med tidspunktet. Partiet er solid plassert i meningsmålingene, og Bondevik-regjeringen driver jo akkurat nå med å rote tingene til for seg.