PROTESTER: Flere enn 1700 mennesker ble pågrepet under de siste store protestene i Frankrike. Til sammen demonstrerte over 130 000 personer lørdag. Video: AP via NTB Scanpix. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Demonstrasjonene i Frankrike

- Et raseri som er vanskelig å forstå fra et kontor i Paris

Macron under voldsomt press etter nye demonstrasjoner. Mandag skal han tale til nasjonen.

Emmanuel Macron er under økende press om å ta grep for å roe protestene som har herjet i Frankrike. Presidenten skal tale til nasjonen mandag.

- Dette kaoset må ta slutt. Presidenten må tale, og han må tale snart, skriver tidligere statsminister Alain Juppé, nå ordfører i Bordeaux, på Twitter.

Blant dem som etterlyser handling, er også høyrepopulistiske Marine Le Pen. Nasjonal front-lederen ber om at Macron «anerkjenner samfunnets lidelse og kommer med umiddelbare, veldig sterke handlinger».

Macrons taushet i møte med protestene har økt raseriet i grasrotbevegelsen kjent som de gule vestene.

KNUSTE RUTER: Opprydningsarbeidet startet i Paris søndag etter store demonstrasjoner mot president Macron lørdag. Foto: Christophe Ena / AP / NTB scanpix
KNUSTE RUTER: Opprydningsarbeidet startet i Paris søndag etter store demonstrasjoner mot president Macron lørdag. Foto: Christophe Ena / AP / NTB scanpix Vis mer

Søndag bekrefter presidentens kontor at Macron skal holde en etterlengtet tale til folket mandag kveld.

- Det er tydelig at vi har undervurdert folks evne til å få sin sak hørt. Dette er et raseri som er vanskelig å forstå fra et kontor i Paris, sa regjeringstalsmann Benjamin Griveaux tidligere søndag.

«Katastrofe for økonomien»

Macron skal mandag invitere representanter for nasjonale og lokale myndigheter til et møte om veien videre, ifølge en ikke navngitt talsmann i Elyseepalasset.

Franske myndigheter sier at helgens demonstrasjoner mot presidenten i Paris var mindre voldelige enn demonstrasjonene forrige helg. De materielle skadene var imidlertid større, da protestene var spredt ut over flere steder i hovedstaden.

OPPTØYER: Det er 31 000 «gule vester» som demonstrerer flere steder i Frankrike denne helga. Det startet som en protest mot avgiftsøkningen på drivstoff, men demonstrasjonene har ikke gitt seg siden president Emmanuel Macron bestemte seg for å droppe avgiftsøkningen. Nå handler det i større grad om at presidenten driver en «regjering for de rike». ... Vis mer

- Det er en katastrofe for vårt lands handel og økonomi, sa økonomiminister Bruno Le Maire da han besøkte plyndrede butikker i Paris.

Søndag var Eiffeltårnet og andre turistmål igjen åpne, mens arbeidere feide knust glass fra hovedstadens gater.

Over 1700 pågrepet

Ifølge innenriksdepartementet ble 1723 mennesker pågrepet i den siste runden med demonstrasjoner. Rundt 1000 av de pågrepne deltok i protester og opptøyer i Paris, og de var søndag fortsatt i varetekt. Nesten 100 av dem er mindreårige, og de fleste av de pågrepne mangler rulleblad, opplyser påtalemyndigheten i Paris på en pressekonferanse.

SAMMENSTØT: Store «gule vester»-demonstrasjoner i Paris lørdag. Foto: Thibault Camus / AP / NTB scanpix
SAMMENSTØT: Store «gule vester»-demonstrasjoner i Paris lørdag. Foto: Thibault Camus / AP / NTB scanpix Vis mer

Antallet pågrepne er langt høyere enn under den forrige runden med demonstrasjoner i den franske hovedstaden.

Rundt 136 000 personer deltok i demonstrasjonene som lørdag fant sted over hele landet. De førte til vold i flere byer, blant annet i Marseille og Toulouse.

Franske myndigheter har begynt å etterforske aktivitet på sosiale medier fra kontoer som oppmuntret til demonstrasjonene, sier kilder til nyhetsbyrået AFP.

Den britiske avisa The Times viser i helgen til en analyse gjort av nettsikkerhetsselskapet New Knowledge som viser at russisktilknyttede nettkontoer aktivt har spredt feilinformasjon om graden av maktbruk fra det franske politiet.

UNDER PRESS: Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: NTB Scanpix
UNDER PRESS: Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Folket støtter demonstrasjonene

Protestene har pågått fire helger på rad, og det samlede antallet demonstranter lørdag var omtrent det samme som 1. desember.

Demonstrasjonene begynte som en protest mot økte drivstoffavgifter, men har utviklet seg til en bredere bevegelse med krav om bedre levekår for vanlige franskmenn. Samtidig krever demonstrantene økte skatter for folk med høy inntekt for å utjevne økonomiske forskjeller.

Mens bare en snau firedel av den franske befolkningen er fornøyd med president Macron, har meningsmålinger vist at over 70 prosent støtter «de gule vestene» – tross ødeleggelsene og opptøyene som noen av demonstrantene står bak.

Macron har allerede latt seg presse til å droppe den planlagte økningen i drivstoffavgiftene som først utløste protestene. Avgiftsøkningen var ment som et miljøtiltak for å kutte CO2-utslippene fra veitrafikken.